None

Innspill til Energikommisjonen

av Knut Lockert
10. mai 2022
På lik linje med en rekke organisasjoner, ga i dag Distriktsenergi sitt foreløpige og tre minutter lange innlegg til Energikommisjonens arbeid. Et arbeid med å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon for å sikre at Norge fortsatt er i en overskuddssituasjon med kraft i årene som kommer. Nå trenger vi et bunnsolid faglig stykke arbeid fra kommisjonen.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

Slik Distriktsenergi ser det, er det særs viktig at kommisjonen er krystallklar i sine beslutninger på behovet og hvordan vi kan gjennomføre dette. Det er ikke minst viktig fordi politikerne må berede grunnen for enkelte politiske beslutninger som ikke nødvendigvis vil tas godt imot fra alle hold. Da må de faglige rådene og de underliggende fakta disse bygger på være bunnsolide.

Distriktsenergi vil følge opp den relativt korte gjesteopptreden for kommisjonen i dag, med et skriftlig innspill innen fristen den 25 mai.

Kommisjonen skal levere sin rapport den 15. desember i år. 

Mer om energikommisjonens mandat og sammensetning finner du her.

Distriktsenergis muntlige innspill til kommisjonen, kan leses nedenfor i sin helhet.

_____________________________________________________________________

Energikommisjonen – innspill fra Distriktsenergi 

Vi står i krevende tider med en kraftpriskrise, med behov for mer kraft og en betydelig satsning på bygging av mer nett – raskt.

Det siste får vi overlate til Strømnettutvalget, men utfordringen med å synliggjøre behovet for mer kraftutbygging, og aller helst si noe om hvordan og hva som skal til for å kunne utløse dette, er helt essensielt for utvalgets arbeid. Det følger også direkte av mandatet, men har selvfølgelig sitt utspring i at tunge fagmiljøer forteller oss om et betydelig økt behov for mer kraft, så som Statnett som forteller oss at vi trenger opp mot 220 twh i 2050 og NVE med tall som gir et pluss 25% i økt produksjon innen 2040. Dette er store tall.

Også andre miljøer som Statkraft, DNV og Thema har rapporter som underbygger et framtidig behov for økt kraftutbygging for ikke å komme i en underskuddssituasjon. Og ikke minst kartlagt sammenhengen mellom det å øke kraftproduksjonen, samt utveksle kraft med våre naboland og den betydningen dette har for å imøtekomme det grønne skiftet. Noen vil også hevde at uten kraftutveksling der de forskjellige energibærere kan utnytte hverandres egenskaper så som vind og vann, så kan vi nærmest glemme for vår del å bidra betydelig inn i dette skiftet. Vi er også der. 

Rapporten må ikke etterlate noe tvil (med mindre utvalget blir i tvil) på at behovet for mer kraft er riktig og essensielt for videre utvikling. Vi tror det er utrolig viktig at rapporten er klar her, da politikerne må ta en del beslutninger som vil være svært krevende. Da må det faglige grunnlaget være på plass og uomtvistelig så langt som mulig. 

Vi tror også at det er viktig at utvalget presiserer mulighetsrommet for de forskjellige energibærere fremover mht. hastighet og forventet kostnad. Igjen så handler det om å berede grunnen for de gode og nødvendige beslutningene.

Markedet har fungert bra i 30 år og vi mener det er viktig at man ikke tar forhastede beslutninger i en situasjon som tross alt er relativ ekstrem pga. høye gasspriser og et Europa som vil frigjøre seg fra russisk gass og olje. 

Markedet ikke noe mål, men et virkemiddel

Likevel, markedet er ikke noe mål, men et virkemiddel. Nå vil vi hevde at markedet ikke leverer som det skal. Vi har et Norge delt i to, med kunder i deler av Norge som betaler mange ganger i pris det andre gjør, vi har kraftprodusenter med kraft som ikke får sendt denne sørover pga. flaskehalser og vi har kraftprodusenter nord for Dovre som ikke tjener penger og en systempris som ikke fungerer som noe sikringsmiddel. Dette må vi tørre og si høyt og komme med tiltak som avbøter dette fremover. Noe må gjøres, og en start er å bygge ned de interne flaskehalsene i Norge.

Likere priser og likere nettleie

Vi må dele på gledene og byrdene ved det grønne skiftet. Det grønne skiftet skal treffe oss alle, og etableringer i ny virksomhet og elektrifisering skjer i stor grad i Distrikts-Norge. De prisforskjellene vi har i dag er ikke formålstjenlig i så hensende. Det samme gjelder store forskjeller i nettleien. Når elektrifiseringen er et felles nasjonalt og internasjonalt mål, må vi spleise på utfordringene. Når det skal etableres elektriske fergeanløp i Honningsvåg må vi ikke ende opp der at det er noen tusen kunder på 71 grader nord som tar den investeringen over nettleien. Derfor bør også de store regionale forskjellene i nettleie jevnes ut. 

Kraftflyt på kabelene

Vi er for kabler, bare for å ha nevnt det, men vi må se på hva skjer nå. Husk at forretningsidee, foruten å øke forsyningssikkerheten, var å selge dyrt på dagen og importere billig om natten. Er disse nå blitt rene eksportkabler? Er det skjedd et trendskifte her etter Englandskabelen og Tysklanskablene siste år? Eller er vi i en situasjon som er helt ekstrem, og det er det som er årsaken. Dette bør kommisjonen se på og produsere gode svar på så langt mulig. 

Vi er for markedet som virkemiddel, men nå utfordres markedet med krav om inngripen fra en rekke hold. Dette må tas på alvor for ikke å få løsninger i fanget som ingen er tjent med på sikt.

10. mai 2022