None
Ødeleggelser og oppryddingsarbeid etter stormen (Foto: Etna Nett)    

Rapport om uværet i november 2021: Sjeldent og med store konsekvenser

av Redaksjonen
06. april 2022
I november i fjor ble særlig Agder og Østlandet rammet av et uvær som satte spor. Meteorologisk institutt har oppsummert hva som skjedde i en hendelsesrapport om de kraftige vindkastene.

Redaksjonen

Sammen med sine medlemmer av distriktsenergiverk vil Distriktsenergi bidra til å skape levende og aktive lokalsamfunn. Med nærhet, styrke og samarbeid kan hele landets kompetanse og ressurser tas i bruk.

Da stormen slo til fredag 19. november 2021 var det mange trær som blåste over ende, tusenvis av husstander var i perioder uten strøm og nødnettet falt ut flere steder. Vindstyrken førte også til at uthus og hyttetak forsvant. I tillegg gikk store verdier i skogbruket tapt på grunn av trær som veltet, spesielt i Telemark, Buskerud og Innlandet, skriver Meteorologisk institutt i rapporten.

25-årsstorm

I rapporten kan man lese at to stasjoner observerte vindkast på over 25 års returverdi, der begge stasjonene lå over 600 moh. I tillegg var det to stasjoner som lå under 600 moh. som målte nært 25 års returverdi. Meteorologisk institutt skriver at det også er sannsynlig at det har vært kraftigere vindkast andre steder som ikke ble observert.

I forbindelse med uværet ble det utsendt varsel på oransje nivå. Beredskapsaktører og andre tok dette alvorlig og forberedte seg med skadebegrensende tiltak både før og under hendelsen. Med oransje farevarsel anbefales folk å feste løse gjenstander og unngå ferdsel på utsatte steder. Samlet sett virker farevarsel på oransje nivå for svært kraftige vindkast å være riktig for denne hendelsen, da konsekvensene ble omfattende, skriver Meteorologisk institutt.

Veier ble stengt på grunn av trevelt. Det ble også meldt om flere biler som var truffet av fallende trær, men ikke rapportert om noen alvorlige personskader. Bergensbanen ble stengt mellom Geilo og Hønefoss, på grunn av strømproblemer og trær over sporet. Ifølge naturskadestatestikken på finansnorge.no per 8. desember 2021 er det meldt om 1.301 skader, grunnet vind i området med oransje farevarsel, på en samlet verdi på i overkant av 68 millioner kroner, skriver Meteorologisk institutt.

Katastrofale konsekvenser

Etna Nett var blant selskapene som fikk kjenne uværet tett på kroppen. Allerede i forkant av stormen hadde nettselskapet fått varsler om sterk vind, og de ansatte var forberedt å lange dager. Ødeleggelsene skulle imidlertid vise seg å bli større og mer krevende enn først antatt. Nettdirektør i Etna Nett, Tom Ivar Knutsen, har tidligere uttalt seg om hendelsen til Distriktsenergi:

– På lørdag morgen gikk det opp for oss at dette var den verste katastrofen vi noen gang hadde vært utsatt for. Etna Nett er hundre år i år, og i løpet av vår lange historie har vi ikke opplevd maken til ødeleggelser, skader og trefall, sier Knutsen.

På det meste var 8.000 av nettselskapets 13.000 kunder uten strøm. For mange av dem kom strømmen relativt raskt tilbake igjen, mens 4.300 kunder hadde strømstans i over 12 timer. 

Se mer i Meteorologisk institutts hendelsesrapport

I hendelsesrapporten kan du i detalj lese hva som skjedde i dagene rundt 19. november 2021. Her finner du informasjon om værsituasjonen, farevarsler, vindobservasjoner, uværets sjeldenhet, konsekvenser og skader, samt en oversikt over mediedekningen.

Last ned hendelsesrapporten i her.

Kile-kostnader og unntak for force-majeure

Hendelsene som beskrives her viser at nær sagt uansett hva nettselskapene hadde gjort av forberedelser, og uansett hva de hadde gjort av investeringer i nettet, ville kundene opplevd at strømmen gikk i kortere eller lengre tid. Konsekvensene kan være store for kundene når strømmen er borte, men en slik værmessig utfordring gir også store konsekvenser for de berørte nettselskapene. Her skal det ryddes opp og strømmen skal tilbake så fort det er forsvarlig og teknisk mulig. 

Drifts- og vedlikeholdskostnadene kan tidvis være ekstremt store. Sånn er det å drive et kraftnett i en verden med et økende antall stormer og med mer vær generelt, men at selskapene skal oppleve betydlige kile-kostnader i kjølevannet av en hendelse som dette er sterkt urimelig. Det påvirker effektiviteten til selskapet, og i neste omgang avkastningen til eier. I den anledning er det paradoksalt nok slik at de selskapene som ikke ble råket av hendelsen, får økt effektivitet og økt avkastning. Da har vi et regelverk som baserer seg på flaks eller uflaks, og slik bør det ikke være. Et unntak for force-majeure ville ikke gitt en slik konsekvens, og må på plass for landets nettselskaper ved slike ekstreme hendelser.  

Kravet til unntak for force-majeure hva Kile-ordningen angår vil komme i kjølevannet av hendelsen den 19. november i fjor, og dette bør tas på alvor av ansvarlige myndigheter. 

06. april 2022