None
Faksimile fra Nationen 8. februar 2021. Kunne like gjerne vært 8. februar 2022.    

Mens vi venter på statsrådens tilråding

av Knut Lockert
10. februar 2022
Regjeringen vurderer hvordan de skal forholde seg til reglene om funksjonelt skille (ledelseskille), kunne Europower fortelle den 25. januar i år. I og med at regjeringen nå er i tenkeboksen, falt vi for fristelsen til å trekke denne saken opp fra hatten fra Nationen 8. februar i fjor (bildet). Den passer akkurat like godt 8. februar i år. Nå venter vi spent på om en Arbeiderparti- og Senterparti-styrt regjering vil legge seg på forrige regjerings linje om å pålegge egne nettselskaper strengere, dyrere og mer byråkratiske krav på store deler av landets nettselskaper, eller om de vil legge seg på samme linje som i EU, med et krav til funksjonelt skille for de med over 100 000 kunder.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

Tatt i betraktning at vi ikke kjenner til med sikkerhet om regjeringen faller ned på og ta opp igjen saken med ønske om å løfte terskelen for når kravet til det funkjonelle skillet skal gjelde eller ikke, benytter vi anledningen til å minne om at dagens styringspartier var soleklare før valget.  De hadde ikke sansen for at daværende regjering, påla mange av landets nettselskaper mer tyngende og byråkratiske regler enn det som gjelder i EU. I EU er det som kjent et krav til at nettselskapet skal ha flere enn 100 000 kunder for at disse kravene skal gjelde eller ikke. I Norge ligger grensen nå på flere enn 10 000 kunder, vedtatt av Stortinget i fjor etter en rundtur innom 0 kunder, 30 000 kunder og ned til 10 000 kunder, som gjelder i dag. 

Reversering eller ikke?

Vi har full forståelse for at det kan synes krevende med omkamper og en eventuell reversering av tidligere vedtak. Det er generelt sett krevende, men i dette tilfelle snakker vi i liten grad om reversering i praktisk forstand. Kravet til det funksjonelle skille handler om sammensetning av ledelsen i selskapet og om instruksjonsretten til morselskapet. Ved å justere kravet til 30 000 som tidligere vedtatt i Stortinget, eller 100 000, slik som i EU, betyr dette først og fremst at de selskapene som kommer inn under unntaket, står fritt til å velge sin egen ledelse og styre på kommende generalforsamling. Verre er det ikke. Dagens regler legger begrensninger og forhindrer blant annet gjennomgående styrer om konsernet måtte ønske dette, hvilket er et av de fordyrende elementene som kravet i dag legger på selskapene med mer enn 10 000 kunder. Muligheten til å spare penger og benytte all tilgjengelig kompetanse i bruk, burde vært en selvfølge. Det kostnadskrevende og byråkratiserende kravet forhindrer denne åpenbare tilnærmingen. 

Unntaket er fortsatt verdt å bråke for

På et eller annet tidspunkt må man hive inn håndkleet og akseptere at sånn ble det, enten man liker det som kommer eller ikke. Men vi er ikke der. En ting er de påpekte byråkratiske og kostnadsmessige utfordringene dette innebærer for selskapene, men det som synes enda viktigere er at dette kravet er kommet som er resultat av et ønske om å kvitte seg med mindre nettselskaper gjennom en restrukturering av bransjen. Stortingsdebattene bar preg av nettopp dette, og innstillingen var forbilledelig ærlig den gang på at det var et ønske om restrukturering og at kravet til det funksjonelle skillet ville bidra til en restrukturering. 

Nå tror vi at et tilnæmet samlet Storting har fått med seg at landets nettselskaper leverer varene, og at de leverer godt og effektivt uavhengig av størrelsen på selskapene. Det var da også nettselskapene som måtte effektuere strømpakken til regjeringen, til tross for at regjeringen og Stortinget har bedt nettselskapene, av nøytralitetshensyn, å holde seg langt unna alt som har med strømsalg å gjøre. Den jobben ble tatt på strak arm og gjennomført forbilledlig av samtlige nettselskaper i Norge. Det er også av den grunn en smule provoserende at enkelte politikere synes å vite best hvilke nettselskaper som har livets rett og hvilke som ikke har det ved å dytte på selskapene tyngende regler for at noen av disse skal bli borte. Vi vet ikke hvilke selskaper som er her om ti år, og det vet heller ingen andre.  

Løft grensen til EU-nivå, mener vi.

Og når vi vet hva som ble prediket av de partene som styrer i dag før valget, burde svaret gi seg selv

Her kan hele saken fra Nationen fra februar 2021 leses

 

 

 

 

 

 

 

10. februar 2022