Vi må sikre strømberedskapen – og det kommer til å koste

Kronikk: – Vi må sikre strømberedskapen – og det kommer til å koste

Hva kan vi gjøre?

Verden står i dag overfor en uforutsigbar og alvorlig geopolitisk situasjon. Det er bred enighet om at sikkerhetssituasjonen er mer krevende enn på lenge – og det krever handling. Alle samfunnsaktører må nå gjøre sitt for å styrke beredskapen og sikre Norge på best mulig måte.  Også norsk kraftforsyning.

En samlet bransje, NVE og politiske myndigheter opplever vi nå jobber godt med å se på mulige tiltak relatert til den krevende geopolitiske situasjonen. Dette kommer til å øke kostnadene for landets nettselskaper.  I Distriktsenergi vil vi advare mot å gjøre tiltakene i lys av dette til et spørsmål om investeringene lønner seg eller ikke innenfor dagens inntektsrammemodell. Det kan ikke være slik at en investering i lys av den nye beredskapssituasjon settes på vent fordi rammemodellen gjør investeringen ulønnsom.

Vi har derfor hele veien vært klare på at kostnader til denne type investeringer enten må komme som ett tillegg til inntektsrammen eller gjennom bevillinger over statsbudsjettet.

Nettselskaper vurderer risiko

Et tydelig eksempel på at dagens systemer ikke er tilstrekkelig rigget for den nye virkeligheten, finner vi belyst i EnergiWatch den 1. august 2025 (se link nedenfor). I artikkelen trekkes frem nettselskapet Barentsnett, som har gjort grundige analyser og foreslått nødvendige tiltak for å sikre strømforsyningen i regionen – blant annet fysisk grunnsikring av transformatorstasjoner, styrking av kontrollsystemer og økt lokal beredskapskapasitet. Dette er tiltak som skal sørge for at strømmen ikke forsvinner hvis det utenkelige faktisk skulle skje.

Men tiltakene koster penger. Mye penger. Og hvis det utenkelige aldri skjer, puster vi selvsagt lettet ut – men kostnaden for nettselskapet har allerede påløpt. Hva skal da en leder i et nettselskap gjøre?

RME: – Ingen planer om ny beredskapsfinansiering

Hva bidrar myndighetene med?

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) sier at slike kostnader ikke kan forhåndsgodkjennes. I stedet må Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) først gjennomføre en kartlegging, og så – en gang i fremtiden – kan man vurdere behov, tiltak og finansiering. Dette er rett og slett ikke godt nok. I realiteten overlates ansvaret til den enkelte leder i nettselskapet, uten garantier for at nødvendige investeringer blir dekket. RME hevder at det er mulig å søke om inndekning i ettertid, men det hjelper lite i praksis – usikkerhet fører til nøling og i verste fall stillstand.

Nå tror vi og håper vi at det kommer mere spesifikke regler på hva som forventes av nettselskapene i lys av den nye geopolitiske situasjonen, og da ber vi om at disse tiltakene lar seg finansiere uten at selskapene skal måtte se hen til om rammereguleringen støtter opp om dette eller ikke.  Det må også gjelde Barentsnett.  Når tiltakene anses som nødvendige bør man slippe å gå veien om egne søknader til RME for å få dekket kostnadene.

RME må ta et tydeligere ansvar. Vi trenger et system som gjør det mulig for ledere i nettselskap å sette i gang nødvendige sikringstiltak uten å risikere både stilling og selskapets økonomi. Den geopolitiske risikoen kan ikke legges på skuldrene til enkeltpersoner i kraftbransjen. De kan ikke – og skal ikke – tvinges til å spekulere i hva statsledere i andre land kan finne på.

Vi forventer handling

Vi må spørre oss selv: Skal vi handle nå – eller håpe det går bra? For tiltakene koster, ja. Men det koster enda mer å stå uforberedt når krisen først rammer. Og konsekvensene for innbyggerne – hvis strømmen forsvinner midtvinters i Finnmark – er potensielt katastrofale.

Nei, vi kan ikke sikre oss mot alt. Men vi kan iverksette tiltak som gjør oss langt bedre rustet. Det burde være opplagt. Vi håper RME hensyntar dette når tiltakene for økt beredskap skal finansieres.