Tid for «norgespris på nettleien»
Regjeringen har bestemt seg for å kutte hele posten i budsjettet for utjevning av nettleien. Det kan sparke beina under nødvendige investeringer i nettet!
Kronikken ble først publisert hos Energiteknikk.net Tid for «norgespris på nettleien» – Energiteknikk
I et moderne samfunn er vi alle avhengig av elektrisitet,og den er noe vi behøver for å kunne leve gode liv. Kostnaden med slike samfunnsgoder, fordeler vi gjerne på alle.
Da blir det rimelig for den enkelte, og vi kan koste på oss å bygge ut nok kapasitet, slik at alle nyter godt av det.
Skjevdeling
Siden de aller fleste i dag ønsker at Norge skal elektrifiseres ytterligere, trenger vi mer fornybar kraft, i et enda bedre kraftnett. Dette kommer til å koste. Men hvorfor skal regninga fordeles skjevt?
I dag måles nettselskapenes effektivitet etter hvor mye penger de bruker. Men ekstra kostnader med å bygge over fjell eller gjennom større skoger, påløper uansett hvem som bygger det.
Du kan være et veldig effektivt selskap selv om nettleien er høy, eller motsatt. La oss derfor parkere dette argumentet en gang for alle.
Problemet er at dagens system gjør at hele 80 øre per kWh skiller den dyreste og rimeligste nettleien i Norge. Til sammenligning utgjorde prisforskjellene mellom prisområdene siste år mindre enn dette og svaret på forskjellene der ble norgespris på 50 øre inklusive mva.
Norgespris for nettet
Innføringen av norgespris på strøm har dempet noe av debatten vi har hatt om energikostnader, men norgespris er altså bare en del av regninga. Nettleien er den siste og for mange nå den største delen.
Den vil også synes best i tiden fremover, spesielt i sommerhalvåret. Vi tror det vil bli viktigere og viktigere at nettkundene fremover ikke opplever for store forskjeller i nettleien.
For kostnadene til nettleien er blitt såpass høy mange steder, at forskjellene vil skape uro. En «norgespris på nettleien» vil dempe en slik uro.
Brukerfinansiert modell
Nødvendige investeringer gir naturlig nok høyere nettleie, som selvfølgelig er negativt for de innbyggerne og de bedriftene som holder til i slike områder.
Men høyere nettleie er også problematisk for nettselskapene, fordi det ikke stimulerer til å øke kapasiteten i nettet. Å droppe utjevning av nettleia bidrar ytterligere til dette.
Distriktsenergi foreslår en brukerfinansiert modell for utjevning, ved å legge på ett øre på nettleien nasjonalt, slik som Enova-støtten. Slik kostnadene kan jevnes ut mer for nettkundene som betaler aller mest i dag.
Ordningen vil gi hele 830 millioner kroner, som vil være tilstrekkelig til å kunne finansiere en varig og reell utjevning av nettleien.
Likere nettleie er forenelig med effekttariffering og både Det norske Veritas og Norges Handelshøyskole trekker frem at utjevning av nettleien vil kunne være med på å gi fart på investeringene, gitt at reguleringen trekker i samme retning.
Klappet og klar
Det aller beste er at denne ordningen allerede er ferdig utredet av myndighetene og kan egentlig bare sendes på høring og iverksettes hvis det er politisk vilje.
Noen mener løsningen er å slå sammen nettselskap, men det er ikke riktig at det gjør nettleien lavere. Regningen blir bare fordelt på flere, akkurat på samme måte som den vil bli hvis vi etablerer en nasjonal utjevningsordning.
Ordningen ligner på det vi som samfunn allerede har gjort med finansiering av frimerker eller hovedveiutbygging. Fellesskapet bidrar med en god del og brukerne med resten.
Øk dagens ordning
Regjeringen bør fortsette å ha en utjevningsordning på statsbudsjettet til de får på plass en bedre ordning som virkelig monner.
Løsningen er «Norgespris på nettleien».
Det vil i praksis bety at uansett hvor du bor anerkjenner man at nettleien når et tak sammenlignet med det resten av innbyggere og forretninger i Norge betaler i nettleie.
Det er på tide. Det er enkelt. Det er god distriktspolitikk!
