Når nettet er fullt, blir fremtiden krevende
Det snakkes mye om behovet for grønn industri, nye arbeidsplasser og elektrifisering. Men bak de politiske løftene ligger en virkelighet som i stadig større grad preger både industrien og lokalsamfunn: - nemlig manglende kapasitet i strømnettet.
I store deler av landet er nettet fullt – og konsekvensene er langt mer omfattende enn at enkeltbedrifter må vente i kø.
Kronikken ble først publisert i Energiteknikk.no.
Strøm uten nett er som vei uten bro
Før helgen hadde Bård Vegar Solhjell i Fornybar Norge et utspill om at det etterspørres tilknytning av hele 12.600 MW, som tilsvarer nesten en tredjedel av all effekt installert i Kraftverk i Norge i dag. Han etterlyser raskere saksbehandlingstid. Køen av nettkunder må ned.
Denne køen illustrerer ikke bare nye arbeidsplasser og mer skatteinntekter til velferd. Den består av potensielle livsnerver i lokalsamfunn som trenger ny gnist for å beholde unge mennesker som ønsker å leve sine liv der de er vokst opp.
Derfor har Distriktsenergi i lang tid påpekt det samme som Fornybar Norge – nemlig at vi må bruke alle midler for å få mer nett raskere. Vi trenger frister på konsesjonssaker til både myndigheter og bransjen, kommuner og statsforvaltere må prioritere nett og fornybar energi og søknader må behandles i parallell.
I tillegg vil vi tilføre at konsesjonsmyndighetene må fatte nødvendige beslutninger og ikke utsette disse med nye og endeløse utredningskrav. Det blir ingen beslutninger av slikt.
Vi har stor respekt for at det er en rekke hensyn som må vurderes i en konsesjonssak om nettutbygging. Det er likevel slik at alt kan ikke være like viktig.
Helse er viktig, men ikke nasjonal sikkerhet?
Det faktum at Putins aggressive regime grenser til Norge, er i dagens geopolitiske syn noe som bør veie tungt i behandlingen av nettutbyggingen. For de erfaringer vi ser fra Ukraina er at nettet kanskje er det aller viktigste vi har om en konflikt skulle eskalere i fremtiden.
Det store paradokset er likevel at geopolitiske hensyn ikke er en del av vurderingskriteriene til NVE. Vanlige beredskapshensyn må med i vurderingene til konsesjonssaker og konsesjonsgiver, men det må også de geopolitiske hensyn.
For å illustrere hva man bruker tiden på er kravet som nylig ble Statnett tildel i deres behandling av 420 kV-linjen østover til Varangerbotn, der
«NVE ber om en overordnet vurdering av helseeffekter for reindriftsenhetene som påvirkes direkte av tiltaket»
Med slike utredningskrav kan man vel legge på et år eller to til på en sak som kom på tegnebrettet allerede for ca 20 år siden.
Vi kan ikke holde på sånn og det faktum at vi her er ganske nær grensen til Russland, er altså ikke gjenstand for vurdering når saken behandles.
Hurtigspor viktig og riktig!
Vi må vektlegge det som er viktigst og aller tyngst. Det må vi faktisk tørre! Noe annet vitner dessverre om beslutningsvegring. Er målet å jobbe raskere, må myndighetene se på om det også er mulig å legge mere av saksbehandlingen i det såkalte hurtigsporet, som allerede er utviklet av myndighetene i dag.
Uten nett – ingen nytte
Bakteppet for denne debatten er at når prosjekter stopper opp, er det ikke bare selskapenes planer eller fremtid som påvirkes – det er hele lokalsamfunn som mister retning og trygghet. Dette er ikke et distrikts-fenomen, selv om vi ser det aller tydeligst fra Innlandet og nordover, hvor nettet i praksis er fullbooket. Dette er et nasjonalt problem, med geografiske forskjeller Norge ikke har råd til.
Alle de årene det tar fra et nettprosjekt settes i gang til det står ferdig, settes prosjekter på vent, arbeidsplasser uteblir, investeringer flyttes og lokalsamfunn går glipp av muligheter.
Tid for handling
Strømnettet er ikke bare viktig for næringslivet. Det er ryggraden i samfunnets kritiske funksjoner: helse, ekom, nødetater, vannforsyning og totalforsvaret. Da kan vi ikke fortsette med utredningskrav for kritisk infrastruktur som utsetter utbygging i mer enn to tiår, slik vi har sett for 420 kV-kraftlinja til Varangerbotn (Seidafjellet) i Øst-Finnmark.
Et samfunnsproblem?
Vi må forvente raskere saksbehandling, og regler som hindrer at nye ytterligere krav til utredninger blir lagt til, ettersom tiden går. Ikke for å hindre skikkelige utredninger, men for å sikre at alt kan gjøres parallelt. Og nasjonal sikkerhet må inn som et viktig og vektig moment. Noe annet er bare merkelig.
Krafttilgang har vært et av våre største konkurransefortrinn, men det er ikke realiteten lengre i store deler av Norge. Når vil vi innrømme at dette er i ferd med å bli et alvorlig samfunnsproblem?
Når nettet er fullt, blir fremtiden krevende – Energiteknikk
