Forhåndsgodkjenning styrker beredskapen

RME har allerede i dag anledning til å gjøre en egen vurdering knyttet til finansiering av sikkerhets- og beredskapstiltak for de nettselskapene som har et særskilt samfunnsansvar for beredskap, men en slik vurdering gjøres i ettertid og åpner derfor for en unødvendig usikkerhet for nettselskapene.

Ulik risiko – lik regulering

Dagens regulering av nettselskaper bygger i stor grad på en forutsetning om at nettselskapene har like rammevilkår og behov, samt på at de investerer omtrent i takt. Det er ikke forenelig med dagens geopolitiske situasjon der behovet for beredskap er ikke det samme i hele landet.

Et nettselskap langs Grense Jakobselv, med nærhet til Russland og en mer uforutsigbar sikkerhetssituasjon, har andre utfordringer enn et selskap langs Glomma. Likevel tar ikke inntektsrammereguleringen høyde for denne type geografiske forskjeller og de ulike beredskapsbehovene disse medfører.

Risikoen er at tiltak som er nødvendige lokalt, som styrker beredskapen nasjonalt, ikke blir prioritert.

Nødvendige tiltak blir økonomisk risiko

Nettselskapene investerer stort i beredskapstiltak og de skal investere i beredskap. Men beredskap i lys av den krevende geopolitiske situasjonen krever en annen tilnærming enn den type beredskap nettselskapene er vant til fra tidligere, som handler om å sikre seg mot flom, skred, orkan mm.

Denne “nye” type beredskapstiltak kan slå veldig forskjellig ut for de enkelte selskaper. Vi mener noen nettselskaper risikerer å treffes langt hardere økonomisk enn andre fordi de må investere mer.

Vi kjenner til selskap som har fått avslag på forespørsel om forhåndsgodkjenning av beredskapstiltak, fordi det ikke finnes noen slik ordning.  Men det åpnes for å søke i etterkant. Resultatet er økt usikkerhet og at nødvendige tiltak og investeringer i verste fall skrotes, eller utsettes. Det er en unødvendig risiko samfunnet ikke trenger å ta.

Løsningen er forhåndsgodkjenning

Distriktsenergi mener løsningen er enkel. Det må etableres en ordning for forhåndsgodkjenning av beredskapskostnader som går utover minimumskrav og bidrar til å styrke nasjonal beredskap. Forhåndsgodkjenning vil gi nettselskapene nødvendig forutsigbarhet før investeringene gjennomføres – ikke i etterkant, når risikoen allerede er tatt.

Samtidig må dagens ordning tilpasses beredskapsarbeidet. I dag legger NVE til grunn at beredskapsmateriell over 500 000 kroner, registrert i REN-databasen, kan få særskilt finansiering. Denne beløpsgrensen er for høy. Behovet fremover vil også bestå av flere komponenter som hver for seg ligger under denne verdien, men som samlet utgjør kritiske beredskapstiltak. Regelverket bør derfor åpne for enten lavere verdier eller mulighet til å samle slike tiltak i en felles vurdering.

En ordning for forhåndsgodkjenning bør bygge å tre tydelige prinsipper:

• Kostnadene må komme som tillegg til lovlig inntekt: Beredskapstiltak skal ikke gå på bekostning av nettselskapenes økonomiske bærekraft.
• Tiltakene må ikke påvirke effektiviteten negativt: Investeringer i sikkerhet skal ikke straffes gjennom reguleringsmodellen.
• Kostnadene må fordeles på fellesskapet: Det er urimelig at kundene i ett enkelt område alene skal bære kostnaden for tiltak som styrker nasjonal beredskap.

Dette vil gi nettselskapene forutsigbarhet og gjøre det mulig å gjennomføre nødvendige investeringer.

Et nasjonalt ansvar

Beredskap i strømnettet angår ikke bare lokalsamfunn, men er en forutsetning for samfunnssikkerhet og verdiskapning nasjonalt. Derfor må også regelverket tilpasses. Gapet mellom forventningene til nettselskapenes beredskap og rammene de opererer innenfor må lukkes.

En ordning med forhåndsgodkjenning vil være med på å lukke dette gapet.