Styreleders betraktninger

Nettreguleringen

Det er liten tvil om at dagens nettregulering er ett NM i å ikke bruke penger.  Her må det endringer til som gjør at nettselskapene ser lønnsomhet i å komme lengre frem i skoa og investere raskere.  Dette må til for å sikre tilstrekkelig nettkapasitet til landets nettkunder. Det er også viktig for å få fart på den grønne omstillingen.

Distriktsenergi har pekt på dette dilemmaet over lang tid.  Særlig gjelder utfordringen på regionalnettet der reguleringen rett og slett ikke holder mål.  Heldigvis ser det nå ut til at RME jobber for en bedre regulering på regionalnettet.  Det er bra.  Fra vår side har vi spilt inn at inntil videre bør regionalnettet underlegges en vanlig avkastningsregulering.

Så dårlig står det ikke til på distribusjonsnettet.  Men også her er det utfordringer og vi har dokumentert at for enkelte selskaper er det tilnærmet umulig å oppnå gjennomsnittlig effektivitet på 100 % uansett hvordan de innretter virksomheten fremover. Og det hjelper ikke lenger bare å vente til andre nettselskaper investerer slik teorien bak reguleringsmodellen forteller oss.

Det i seg selv forteller oss at reguleringen ikke er god nok på distribusjonsnettet heller.  Reguleringen må være nøytral og det må være mulig ved effektiv drift ikke bare i teorien, men også i praksis å oppnå gjennomsnittlig avkastning.

Med færre selskaper settes reguleringen for øvrig under press og et av våre forslag er å redusere normandelen til 50/50.  Ikke for å kunne bruke mere penger, men for å kunne bruke pengene før.

Vi vil for øvrig rose statsråden for initiativet til mer dialog rundt reguleringen i samarbeid med bransjen, bransjens organisasjoner og byråkratiet.  Vi velger å tro at dette er det beste utgangspunktet for endringer i reguleringen til det bedre for AS-Norge.

Norgespris

Norgespris forventer vi kommer.  Det kan være bra for å redusere støyen knyttet til kraftbransjen som har et syltynt omdømme i befolkningen i dag.  Likevel finner vi Norgesprisen utfordrende og vi tror at de kommunikasjonsmessige utfordringene fort undervurderes. 

For at ordningen med Norgespris skal fungere godt, må det avklaringer til i rollefordelingen mellom nettselskapene og kraftomsetterne, der Distriktsenergis tilnærming er at nettselskapenes rolle bør begrenses til å foreta selve det økonomiske oppgjøret og at spørsmål for øvrig knyttet til norgesprisen må håndteres av kraftomsetter.

Noe annet vil gjøre hele nøytralitetsspørsmålet en smule underlig sett i lys av nettselskapenes forventede rolle mot kundene i denne saken, og myndighetenes streben etter vanntette skott mellom nettselskapene og øvrig virksomhet.  

Beredskap

Vi er i en krevende geopolitisk tid der beredskapen i kraftbransjen har blitt satt på agendaen på alvor.   Vi snakker nå om beredskap utover den vi kjenner til som flomutfordringer og andre mer «tradisjonelle» utfordringer vi kan få av vær og vind.  Nå må vi i bransjen og fra myndighetshold definere hva denne «nye» beredskapen innebærer av konkrete tiltak.

Fra Distriktsenergis side har vi over noe tid kartlagt beredskapen hos våre medlemmer og våre erfaringer er at denne er god.  Men for Distriktsenergis medlemmer som for bransjen for øvrig må vi nå sammen sette oss ned å rigge oss for en ny og mer krevende tid.

Prisforskjellene mellom områder er fortsatt for store

I Distriktsenergi mener vi at en av bransjens største utfordringer handler om de tidvis store prisforskjellene i Norge. Det går på omdømme løs og er svært krevende å forholde seg til både for bransjen og bransjens kunder.  Det gir ikke mening at en produsent i nord ikke får tilfredsstillende betalt for salg av kraftproduksjonen, mens produsenter i sør møter helt andre priser. Og det gir heller ikke mening at en sluttkunde i sør møter langt høyere priser enn i landet for øvrig.  Det kan forklares, men blir ikke bedre av den grunn.

I Distriktsenergi har vi over tid vært svært opptatt av at overføringskapasiteten mellom områder økes og at prisene dermed utjevnes.  Det er bra for kundene, det er bra for bransjen og det er bra for omdømme.

Derfor dytter vi på alt av tiltak på kort og lang frist som gir en utjevnende effekt på kraftprisene.  Langt på vei med samme begrunnelse som ligger til grunn for en utjevning av nettleien.

Valgår

Det går mot valg til høsten og vi ser at de politiske partiene i større grad enn noen gang tidligere vier vår bransje oppmerksomhet.  Fra Distriktsenergis side vil vi sørge for at den gode politikerkontakten styrkes fremover og at landets energipolitikere kjenner våre saker og forslag til gode løsninger. 

Igjen opplever vi når det nærmer seg valg kommer spørsmålet om antall nettselskaper opp på dagsorden.  Det må det gjerne, men vår klare tilnærming her er at spørsmål om samarbeid eller eventuelle sammenslåinger må tas i de enkelte styrerom og ikke styres av landet stortingspolitikere. 

Vi minner også om at nettselskapene alle som en gjør den jobben de er satt til på en god måte og slik vi vurderer det, er det dessuten god beredskap og ha en miks av større og litt mindre nettselskaper i Norge fremover. 

Partnere og medlemmer

Distriktsenergi jobber politisk for våre medlemmer i ett bredt spekter av saker.  Og vi har nå etablert en partnerordning som fortsatt er under utvikling.  Mange av partnere er med oss som utstillere på årskonferansen og målet er å gjøre partnerne kjent for våre medlemmer og gjøre terskelen lavere for god kommunikasjon. Vi er alle avhengig av hverandre for å yte det beste for kundene og for AS-Norge.

Som styreleder er jeg meget godt fornøyd med at Jonas Løvdal har begynt i sin stilling som nestleder i Distriktsenergis administrasjon, en klar styrke av en liten men meget effektiv organisasjon.

Årskonferansen i Harstad

Vi ses mange av oss på årskonferansen til Distriktsenergi i Harstad, og her som ellers i året oppfordrer jeg som styreleder til at medlemmene kontakter Distriktsenergi med ris og ros og kommer med innspill til prioriteringer. 

Administrasjonens oppgaver må gjenspeile medlemmenes ønsker.

Hele årsmeldingen 2024 kan leses her