Klage på navneendring førte fram – for noen
Flere saker om navn er nå avgjort i Energiklagenemnda. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har tidligere pålagt sju nettselskaper å endre navn. Energiklagenemda har opphevet tre av vedtakene, mens fire av RMEs vedtak blir stående.
Siden 1. januar 2022 har NEM-forskriften § 4-18 stilt krav om at nettselskaper skal skille seg klart fra alle kraftleverandører i markedsføringssammenheng, i tillegg til selskapene i samme konsern som nettselskapet. Kravet gjelder blant annet navn, logo og nettsider, og har bakgrunn fra tredje elmarkedsdirektiv og nøytralitetsplikten til nettselskapene.
Reglene er særlig ment å hindre risikoen for at konkurranseutsatte virksomheter blir forvekslet med nettselskaper, eller at disse selskapene på en annen måte kan utnytte nettselskapets goodwill.
Sju klager
I starten av januar i år fattet RME vedtak om at virksomhetsnavnene til en rekke nettselskaper rundt omkring i landet innebar brudd på kravene. I etterkant klagde følgende sju nettselskaper på RME sine vedtak:
Lnett, RK Nett og S-Nett fikk medhold i at virksomhetsnavnet ikke bryter med forskriftene. Samtidig har Energiklagenemda bestemt at DE Nett, KE Nett, SuNett og Vonett ikke får beholde navnene sine.
– Det som var viktig for oss å få frem, var at vi innfridde intensjonen med NEM-forskriften. Videre mente vi at likheten mellom navnene S-Nett og Svorka var manglende og for svak til at en kunde uten forkunnskaper kan assosiere det ene navnet med det andre, forteller Kjetil Halle som er daglig leder i S-Nett.
Han er glad for at selskapet kan legge saken bak seg, og at S-Nett kan bruke ressursene sine på andre oppgaver som nå vies full oppmerksomhet.
– Vi er selvfølgelig veldig glade for at klagenemnda har tatt våre klager til følge. Vi kan nå legge denne kjedelige og unødvendige saken bak oss og fortsette arbeidet med å bygge identitet rundt navnet, legger han til.
Vil ha stor betydning
Klagesakene har ført til et omfattende arbeid hos Energiklagenemda. Per Conradi Andersen, som leder nemda og har vært en del av behandlingen, forteller at det har tatt flere måneder å bearbeide klagene.
– Det har vært et utstrakt samarbeid mellom sekretariatet og nemnda i saksbehandlingen, der en rekke rettslige og faktiske sider har vært grundig vurdert. Hver av sakene er vurdert individuelt. Dette er årsaken til at resultatet har blitt forskjellig, uttaler han i en pressemelding fra Energiklagenemda.
I pressemeldingen viser Conradi Andersen til at RME i en nyhetsmelding fra januar skrev at 75 av de 94 nettselskapene i Norge hadde sørget for å ha navn og logo som var i tråd med regelverket, og at det hadde blitt sendt ut vedtak eller varsel om vedtak med pålegg om endring av navn og/eller logo til flere av de resterende selskapene.
– Sakene har vært prinsipielt viktige, og vi regner med at resultatet som nemnda har kommet til vil få betydning utover de syv sakene som nemnda har behandlet til nå, påpeker han.
Unødvendig ressursbruk
Distriktsenergi har ved flere anledninger tatt til orde for at kravene fra RME bidrar til ekstrakostnader for selskapene og kundene deres. Sakene vitner om meningsløst byråkrati, i tillegg til en unødvendig ressursbruk for alle involverte parter, særlig når andre oppgaver heller bør prioriteres.
– Vi har lenge ment at RME bør bruke tiden på noe annet og mer konstruktivt i en tid der det er manglende saksbehandlerkapasitet og langt større saker venter på avgjørelser, sier Knut Lockert som er daglig leder i Distriktsenergi.
Energiklagenemda har gått grundig til verks i sine avgjørelser, og har blant annet lagt til grunn at man ikke kan se på virksomhetsnavnet alene, men at det må gjøres en helhetlig vurdering der logo, nettsider og annen kommunikasjon i tillegg.
– Det gir bedre avgjørelser som det er lettere å forholde seg til, selv om noen selskaper som ikke vant fram åpenbart fortsatt er frustrerte.
– Vi merker oss også at Energiklagenemda påpeker at de enige i vårt innspill om at RME har gått lengre enn de strengt tatt var nødt til etter EUs regelverk, og at det er mange andre forhold som er viktigere når man skal vurdere om andre selskap i konsernet kan dra nytte av nettselskapets omdømme, enn valg av navn på nettselskapet, legger Lockert til.
Flere saker i vente?
Nå gjenstår det å se om det blir ro rundt navnesakene. De sju omtalte sakene er ferdig behandlet og avgjort. Flere saker står imidlertid på vent, trolig i påvente av Energiklagenemdas avgjørelser:
- ISalten nett
- Noranett
- Kvam Energi Nett
- Røros E-verk Nett
- El-Verket Høland
- Jæren Everk
- Telemark Nett
– Vi setter pris på at noen saker, fornuftig nok, har vært i skuffen hos RME. Så får vi se hvordan RME tolker disse i lys av avgjørelsene som nå er kommet, forhåpentligvis uten at disse skaper for mye strid, avslutter Lockert.
Med andre ord er det muligheter for flere klagesaker om navnevalget i Energiklagenemda i tiden som kommer.
