20 millioner i utjevningstilskudd delt ut – nå må ordningen utvides
En utjevning av nettleien mellom regionene er som kjent en av Distriktsenergis fanesaker. Etter flere års diskusjoner, er likere nettleie nå inne i partiprogrammene til AP, SP og SV. Krf har også dette inne i partiprogrammet sitt, men de har både lik nettleie og lik kraftpris programfestet. Det første er lett å gjøre noe med, mens det vi opplever rundt kraftprisen i Norge – med et land delt i to – synes å være et lengre lerret å bleke. I hvert fall på kort sikt.
Nettleien derimot, den skal også utfordres i henhold til Hurdalsplattformen. Der heter det som kjent «…innføre en utjevningsordning som bidrar til jevnere nettleie i hele Norge». Vår forventning er at regjeringen nå vil levere på dette med en ordning som både er robust og innebærer en reell utjevning av nettleien.
Dagens 20 millioner fra Statsbudsjettet er særs viktig for de kundene som får dra nytte av dette, men ordningen er altfor dårlig og er ikke i nærheten av regjeringens intensjon om å innføre en utjevningsordning som bidrar til jevnere nettleie i Norge.
Utjevningsordningen er godt begrunnet
Vi minner om at utjevningstilskuddet har følgende begrunnelse, slik RME selv skriver i meldingen om saken:
«Tilskuddet RME fordeler er bevilget av Stortinget for å redusere nettleien i områder av landet der forsyningsforholdene er vanskelige og nettleien høy. De viktigste årsakene til høy nettleie er stor avstand mellom abonnentene og vanskelige geografiske forhold som påfører nettselskapene høye kostnader til investeringer og vedlikehold av nettet.»
Det er tilfelle for DE Nett, som er blant de fem selskapene som får tilskudd i år. Leder av DE Nett, Jan Gunnar Thors, er ikke glad for å være på listen over selskaper med høyest nettleiekostnader i landet. Samtidig er han fornøyd med at tilskuddet kommer kundene til gode.
– Det er en stor kommune med spredd bebyggelse. Vårt forsyningsområde er en kommune på over 1000 kvadratkilometer, og vi har tatt i bruk store deler av kommunen, med mye nett per kunde. Tilskuddet er viktig for landsbygda og for små distriktselskaper som oss. Vi tjener ikke mer penger på tilskuddet, men kundene våre får lavere nettleie. Det er den eneste forskjellen for oss., forteller Thors.
Tilskuddet bidrar i kampen om å utjevne forskjellene i nettleien, men på lengre sikt mener Thors at det må mer til enn som så.
– Da må de trå til litt mer enn 20 millioner. Da må det noen hundre millioner til for at det skal bli et ordentlig grep i hele distriktsnorge, det handler egentlig om vi skal bruke hele landet eller om vi skal klumpe oss sammen i og rundt byene. Her har Distriktsenergi foreslått flere løsninger som vi stiller oss bak.
Fra Distriktsenergis side slutter vi oss 100 % til RMEs begrunnelse, men det er ingen grunn til at utjevningsordningen skal stoppe med dette. Det er det heller ikke for regjeringen som har planer for noe langt mer, ifølge Hurdalsplattformen. Fra vår side vil vi være med og jobbe konstruktivt med forslag og praktiske løsninger til en god utjevningsordning. Vi har regnet ut at med en utjevningsordning pålydende ca. 700 millioner, vil ingen nettkunde betale mer enn 30 øre/KWh eks. moms. De som betaler mindre enn dette, vil fortsatt gjøre det. I dag varierer som kjent nettleien fra ca. 20 øre til vel 50 øre KWh eks. avgifter.
Vi gleder oss til fortsettelsen og med en nyoppnevnt statsråd som tidligere har vært særs klar på denne problemstillingen, ser vi fram til regjeringens leveranse på dette punktet.
Disse selskapene får tilskudd i 2022:
| Konsesjonær | Kunder | Støtte (øre/kWh)* | Støtte (NOK) |
| Sandøy Nett AS | 1097 | 25,63 | 5 148 755 |
| Sør-Aurdal Energi AS | 3153 | 10,65 | 5 881 750 |
| DE Nett AS | 3806 | 5,97 | 3 156 791 |
| Vang Energiverk AS | 2457 | 4,39 | 1 762 836 |
| Indre Hordaland Kraftnett | 6967 | 3,10 | 4 049 868 |
