Distriktsenergi ber om at et uavhengig utvalg bestående av fagpersonell med høy kompetanse på marked og analyse, får til oppgave å se på tiltak, og foreslå løsninger som kan redusere prisforskjellene i Norge på kort og lang sikt. Alternativt, eventuelt i tillegg til et eget utvalg, må utfordringen med de store flaskehalsene ses på i arbeidet til den varslede energikommisjonen som statsråden ser på i disse dager.

Vi viser til Energi Norge og Distriktsenergis brev til saken den 23. november 2020 samt vårt oppfølgingsbrev den 19.mai 2021 og til sist deres mail med spørsmål til dette den 21. oktober 2021.

Vi registerer også at strømmen «går i feil retning», fra et dyrt til et billigere prisområde. Dette gjelder især fra NO5 til NO3. Med tanke på de store investeringene som er foretatt her med ny kraftlinje mellom Sogndal og Ørskog, så synes dette bemerkelsesverdig.

Ny regjering med store energipolitiske oppgaver.

BREV FRA DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP (DSB)

Undertegnede selskaper er av den klare oppfatning at regjeringen nå må levere på regjeringserklæringens punkt om likere nettleie for alle forbrukere. Vi trenger en reell utjevning som hensyntar at det er store forskjeller i topografi, geografi og antall kunder å fordele regningen på. I dagens urettferdige prissystem er nettleien dyrere i Sogn og Fjordane der det flyter over av kraft, enn i Oslo uten nevneverdig kraftproduksjon. Slik kan det ikke fortsette.

Nettselskapenes inntektsrammer fastsettes av myndighetene, og bygger på historiske kostnader og en benchmarkingsmodell (reguleringsmodellen). Modellen er basert på anerkjent metodikk, men forblir en teoretisk modell, som aldri vil være fullstendig perfekt.

Distriktsenergi nevnte på et møte i OED den 27 februar i år, der bransjens retning og utvikling på teknologifronten var gjenstand for diskusjon, vår teknologiundersøkelse som den gang var under bearbeidelse.

Nettleien er som oftest mye høyere i distriktene enn i sentrale strøk. Nå lanserer Distriktsenergi en modell som vil skape likere nettleie for alle landets strømkunder. Modellen gir lavere nettleie desto mer effektivt nettselskapet er.

Distriktsenergi ønsker en velfungerende Elhub i tråd med de krav som er satt av myndigheter og utviklet i samarbeid med bransjen. Elhuben er et stort prosjekt som krever stor oppmerksomhet og ressursbruk hos energiverkene. Etter vår oppfatning er det viktig at bransjen, Elhuben og myndighetene trekker i samme retning for at Elhubprosjektet skal bli så bra som mulig. Varlselet og det senere vedtaket er i så henseende ett skritt i feil retning fra NVEs side, all den stund varselet og vedtaket ikke vil innebærer en fortgang i prosjektet, men først og fremst oppleves som unødvendig og provoserende for aktørene. I den anledning har vi fra enkelte medlemmer også fått innspill der det er reist spørsmål ved hjemmelsgrunnlaget til NVE i denne konkrete saken med varslel og vedtak om tvangsmulkt til 87 selskaper.

I Distriktsenergi får vi nå et økende antall spørsmål om de varslede regler om branding. Medlemmene våre forbereder seg mht en rekke regelendringer som trer i kraft fra 1.1.2021. I disse prosessene kommer det spørsmål om hva som blir de kommende reglene om branding? Fra vår side har vi ved flere anledninger rettet spørsmål til NVE der det er spurt om hvor NVE er i prosessen, og hvilke endringer vi må forvente.

I november 2018 sendte NVE ut et brev der de ba om innspill på rammevilkår som har betydning for nettselskapenes totale kostnader med svarfrist 3. desember. NVE vil bruke disse innspillene videre i arbeidet med å definere og beregne nye rammmevilkårsvariabler som kan brukes i kostnadsnormmodellene. NVE ønsker en bred gjennomgang av alle forhold med betydning for kostnadene. Distriktsenergis innspill på rammevilkår tar utgangspunkt i NVEs vedlagte spørsmålsliste som presenteres i det følgende:

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har mottatt flere henvendelser fra Distriktsenergi, senest den 5. juni 2018, hvor dere spør om nettselskap kan fastsette et gebyr for kunder som ikke har aktiv kommunikasjonsenhet i AMS-måleren. Dere mener at denne kundegruppen fordyrer innsamlingen av måledata for nettselskapene. I tillegg lurer dere på hvor stort et slikt gebyr kan være. Vi vurderer at nettselskap har anledning til å fastsette et avlesningsgebyr for kostnader knyttet til manuell måleravlesning.

Et samlet Stortinget vedtok i mars 2018 at regjeringen skulle utrede modeller for utjevning av nett- tariffene. Dagens modell fører til høye kostnader for innbyggere i store deler av landet. En utjevningsordning vil rette opp skjevheten i den økonomiske belastningen som påføres kundene. Da Statsbudsjettet ble lagt frem, var det imidlertid tydelig at Olje- og energidepartementet hadde ignorert stortingsvedtaket. OED ønsker å fortsette som før, uten utjevning.

I forbindelse med diskusjoner rundt mulig innføring av en form for tariffutjevning, har Pöyry bistått Distriktsenergi med faglige innspill på mulige alternativer.

I brevet fra DistriktsEnergi aksepteres at energilovforskriften § 3-6 med forarbeider stiller krav til kompetanse, men det antas at det finnes andre og mer effektive måter å ivareta dette på enn ved egne ansatte. Det fremholdes at § 3-6 kun stiller funksjonskrav, og at det bør være opp til det enkelte selskap å vurdere tiltak for å oppfylle disse kravene.

I henhold til inngåtte samarbeidsavtaler med kundeorganisasjonene skal Statnett drøfte tariffmodell og tariffsatser før Statnetts styre vedtar neste års tariffer. Statnett har i møte med kundeorganisasjonene Norsk olje og gass, Norsk Industri, EnergiNorge og DistriktsEnergi den 7. juni 2018 presentert forslag til hovedelementer i framtidig tariffmodell samt forslag til tariffmodell for 2019.

Distriktsenergi organiserer 66 lokale energiverk og har på deres vegne noen spørsmål og innspil relatert til NVEs notat om felles driftssentraler.

Referanserenten skal bidra til at nettselskapene oppnår en rimelig avkastning på sine investeringer gitt effektiv drift, utvikling og utnyttelse av nettet.

Fornybarnæringen må med i det grønne skatteskiftet.

Distriktsenergi mener det er samfunnsøkonomisk riktig å beholde K-faktoren på dagens nivå.

I dette skrivet påpeker KS Bedrift Energi og Distriktsenergi betydningen av at NVEs forskriftsfesting av lovkravet til det selskapsmessige og funksjonelle skillet omhandler prinsipper, heller enn en utfyllende forskriftstekst.

Innspill til arbeidsgruppen som skal se nærmere på forskrifter om innholdet til det selskapsmessige og funksjonelle skillet.