Beredskap
Beredskap i en ny tid
Gode på «daglig beredskap» og handtering av naturhendelser
Totalberedskapsmeldingen – Kritisk infrastruktur
Ny geopolitisk sikkerhetssituasjon — Hvor ligger den nye «beredskaps-lista» nå?
Gode på «daglig beredskap»
Reguleringen må ikke være til hinder for å iverksette nødvendige beredskapsmessige tiltak i en ny og mer krevende geopolitisk sikkerhetssituasjon.
Reguleringsmodellen for nettvirksomhet er i dag innrettet mot en mest mulig rasjonell nettutvikling, hvor det ikke skal gjøres «unødvendige» investeringer eller velges for «kostbare» løsninger. Dette er vel og bra, men passer ikke med dagens behov for mer nett og dagens forventede behov før økt beredskap.
Nettselskapene optimaliserer sin nettutvikling i tråd med reguleringsmodellen og den store veksten i behov for økt nettkapasitet, gjør at sikkerhetskrav til nettet utover «vanlig drift» må spesifiseres. Ellers blir det vanskelig for de enkelte selskaper, å kunne ta avgjørelser som fremmer økt beredskap utover «daglig beredskap» og naturhendelser. Utfall av strøm gir «bøter», men dette er ikke et virkemiddel som fremmer «krigsberedskap».
Kritisk infrastruktur
Strømforsyning er avgjørende for å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner og vil ha stor innvirkning på totalforsvarets evne til å motstå angrep. En av NATOs grunnleggende forventninger til motstandskraft er en robust energiforsyning. Også statsminister Jonas Gahr Støre nevnte viktigheten av å beskytte kritisk infrastruktur og kritiske tjenester ved fremleggelsen av regjeringens nye sikkerhetsstrategi.
Hvor høyt skal den nye «beredskaps-lista» settes?
Det er på høy tid at bransjen får klare signaler om hvor den «nye listen» skal ligge, for hva beredskap skal bety i den nye sikkerhetspolitiske usikre situasjonen. Alle beslutninger om forbedringer eller endringer i strømnettet vårt tar tid å gjennomføre. Hvis ting skal gå raskt må vi vite hva som forventes av oss.
Justiskomiteen bemerket i sin behandling av Totalberedskapsmeldingen at tiltak for å sikre kraftforsyningen må raskt på plass. Flertallet i komiteen trakk frem at Sverige allerede har tatt grep for å forbedre reparasjonsberedskapen og har etablert en beredskapspool med 1 000 elektroingeniører og innkjøp av ekstra materiell. Videre har Sverige oppdatert sårbarhetsanalyser og informasjon til befolkningen om hvor lenge de må kunne klare seg uten strøm.
Forventningene til kraftbransjen må defineres tydelig gjennom tiltak og behovsavklaringer. Både generelle tiltak rettet til bransjen som helhet, men også spesielle rettet til avgrensede geografiske områder.
Tiden er knapp!
Det er behov for at myndighetene understøtter de nødvendige løftene ved å tydeliggjøre forventninger og krav til beredskapsevne, etablere nødvendige samhandlingsarenaer og tilrettelegge for rammebetingelser som gir evne til nødvendig oppbygging av sikrings- og beredskapsevne. Det viktigste nå er å vite hva som skal til for at vi skal kunne sikre befolkning, næringsliv, forsvar og sykehus energi i en krigslignende situasjon.
Så må vi ta en diskusjon om hvordan kostnadene skal betales i ettertid. For dette kommer til å koste, og det fremstår ganske klart at rammereguleringen slik vi kjenner den i dag ikke møter denne kostnadsutfordringen.
Distriktsenergi har derfor tatt til orde for at nødvendige investeringer til sikkerhet og beredskap som følge av den nye geopolitiske situasjonen bør tas over statsbudsjettet. Vi mener også at en bør se på hvilke muligheter det ligger i å anvende økte midler til NATO på dette området.
