Vil kartlegge sjømatnæringens behov for fornybar energi

Mange sjømatbedrifter opplever at de ikke får tilgang til energi for å bygge eller utvikle prosjekter langs kysten. Nå utlyser FHF inntil 5 millioner kroner for å dokumentere behovet og den fremtidige tilgangen på fornybar energi.

Tilgang til fornybar energi er avgjørende for utvikling, vekst og reduksjon av klimagasser for sjømatnæringen. Likevel stanses oppgraderinger, nyinvesteringer og nødvendige klimatiltak fordi mange sjømatbedrifter og fiskefartøy ikke får levert tilstrekkelig fornybar energi.

Derfor mener Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) at det er behov for en kunnskapskartlegging av næringens behov for fornybar energi frem mot 2040, hva som hindrer tilgang og status for alternative energiløsninger.

Fakta på bordet

Utlysningen handler i hovedsak om nettilgang. Når sjømatbedriftene melder inn sine kraftbehov, får flere nå nei fra Statnett eller ender opp med et høyt anleggsbidrag som bidrar til at prosjektene i ikke blir lønnsomme. Øyvind Hilmarsen, som er fagsjef for havbruk i FHF, mener derfor at det er naturlig å se på energibehovet frem i tid, og hvordan vi kan få nett til å kunne realisere det.

Øyvind Hilmarsen, Fagsjef havbruk i FHF. (Foto: FHF)

– Næringen er opptatt av å få disse faktaene på bordet for å se om det finnes noen løsninger for å oppnå veksten som det er klare politiske mål om at vi skal nå. Nå opplever bedriftene at de ikke kan nå de målsettingene fordi de mangler nett, sier han.

FHF vil at årsakene og barrierene for at bedriftene ikke får levert tilstrekkelig fornybar energi kartlegges. I tillegg skal alternative reguleringer og finansieringsordninger for nettutbygginger og energilagring foreslås.

– Vi ønsker å svar på om det finnes andre måter å finansiere nettutbyggingen enn den modellen vi har i Norge i dag, i tillegg til en kartlegging av alternative energibærere og -kilder. Det er mye som skjer på det området, så vi ønsker også en kunnskapsstatus som ser på den kommersielle modenheten for de andre energiformene og -bærerne som finnes i markedet, sier Hilmarsen.

Samfunnsøkonomiske konsekvenser

Når prosjekt etter prosjekt får avslag, bidrar det til store ringvirkninger for distriktene. De samfunnsøkonomiske tapene på manglende og utsatt nettutbygging, eller for høye anleggsbidrag for nettilknytning for sjømatnæringen, vil derfor være en viktig del av kartleggingen. Ikke minst hvilke effekter dette kan ha på næringens fremtidige lokalisering.

– Det er et paradoks at Norge ikke klarer å sørge for nok energi til bedrifter som ligger i distriktene. Det er et stort samfunnsøkonomisk tap at næringslivet ikke får realisere trygge og gode arbeidsplasser. Det er klare mål om lys i husene og økt aktivitet langs kysten, så vi ønsker å undersøke tapene vi lider med dagens situasjon, avslutter han.