Minnet statssekretæren på løftet om likere nettleie

Daglig leder i Distriktsenergi, Knut Lockert, Oddbjørn Samuelsen fra 71 grader nord – Repvåg Kraftlag – og statssekretær i OED, Elisabeth Sæther.
Daglig leder i Distriktsenergi, Knut Lockert, Oddbjørn Samuelsen fra 71 grader nord – Repvåg Kraftlag – og statssekretær i OED, Elisabeth Sæther.
Da Hurdalsplattformen ble lagt fram lovte regjeringen å innføre en utjevningsordning som bidrar til jevnere nettleie i hele Norge. Halvannet år etter møter Distriktsenergi statssekretær Elisabeth Sæther i Olje- og energidepartementet i håp om at ord kan bli til handling.

Likere nettleie har vært en av de viktigste sakene for Distriktsenergi over lang tid. Det er viktig å utjevne forskjellene mellom hva folk og bedrifter betaler for transport av strøm. I tillegg er det et ledd inn i det grønne skiftet, fordi nettleien kan stå i veien for at grønne prosjekter realiseres. Derfor var begeistringen stor da Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum la fram regjeringsplattformen i Hurdal i oktober 2021 med et løfte om likere nettleie.

Siden den gang har 20 millioner i utjevningstilskudd blitt delt ut til nettselskapene som har høyest nettleie. Et viktig tilskudd for kundene som drar nytte av det, men en reell utjevning av nettleien for hele landet har det imidlertid ikke vært. Nå må regjeringen levere i tråd med Hurdalsplattformen.

Utålmodige

Da olje- og energiminister Terje Aasland deltok på Distriktsenergis årskonferanse i juni 2022 ble han spurt om utjevningen av nettleien og løftene i Hurdalsplattformen. Den gang hadde han håp om å komme raskt i gang.

– Det er viktig at vi sørger for likere kostnad for transport av strøm ut til oss som kunder. Jeg håper å kunne sette i gang det arbeidet allerede til høsten, sånn at vi vår en mer forutsigbar ordning enn det som har vært tilfelle nå, sa statsråden fra scenen i Kragerø.

Vi lever i en urolig verden med krig i Europa og høye kraftpriser. Her er prissettingen overlatt til markedet, mens prisforskjellene i nettleien er monopolvirksomhet. Det betyr at politikerne kan gjøre noe med de store regionale forskjellene i nettleien umiddelbart. Distriktsenergi har forståelse for at det er mye på statsråden og regjeringens bord, men nå er det på tide å levere på Hurdalsplattformen. Derfor har Distriktsenergi møtt statssekretær Elisabeth Sæther for å få saken ut av skuffen og opp på bordet igjen.

I møtet deltok daglig leder i Distriktsenergi, Knut Lockert, sammen med elverkssjefen i Repvåg Kraftlag, Oddbjørn Samuelsen. Mens Lockert møtte opp fysisk, så Samuelsen seg nødt til å delta på møtet digitalt på grunn av ekstremvær i Nord-Norge. Det harde været illustrerer godt hvorfor nettleien til enkelte selskaper, som Repvåg Kraftlag, er høyere enn andres.

Foreslår brukerfinansiert ordning

Distriktsenergi har lenge tatt til orde for å gjennomføre en brukerfinansiert ordning for å oppnå en reell utjevning av nettleien. Ordningen ble igjen presentert for statssekretær Sæther under møtet.

En brukerfinansiert ordning er enkel å gjennomføre, og er mer robust enn en ordning der man er avhengige av årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Med ca. 240 kroner per husstand i Norge vil vi få til en reell utjevning av nettleien i Norge i 2022, basert på 2020-tall. Tallene for 2023 er langt mere uvisse, grunnet den helt spesielle situasjonen med høye tapskostnader og derav høy nettleie.

Hvorfor likere nettleie

I tillegg til å gjennomgå forslaget om en brukerfinansiert ordning for statssekretæren, presenterte Lockert og Samuelsen en rekke argumenter om hvorfor likere nettleie er en viktig sak.

  • Det er rettferdig og lett gjennomførbart. Alle trenger strøm uavhengig av hvor du bor.
  • Nettleien er ofte billig i de store byene der det ikke produseres kraft, mens den er dyr i distriktene der kraften ofte produseres.
  • Nettleien kommer til å stige. Mange får ikke inn store forbrukere med den konsekvens at nettleien går ned for øvrige brukere.
  • Det grønne skiftet – alle må være med på spleiselaget.
  • Fusjoner flytter grenser for nettleien – fjerner ikke forskjellene.
  • Det handler ikke om effektivitet, men først og fremst om antallet kunder til å dele på regningen og dels om forskjeller i topografi og geografi.
  • Bransjen er godt rustet for fremtiden og de som ønsket å bruke forskjeller i nettleien for å fremme fusjoner har ikke lenger holdbare argumenter.
  • Vel 60 selskaper undertegnet et opprop for likere nettleie for noe år siden – vi venter fortsatt.