Økt skattelegging av fornybarbransjen

Finansminister på Stortinget
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Foto: Senterpartiet)
Distriktsenergi reagerer på at det er norsk fornybarnæring som skal bære budsjettutfordringene til regjeringen – en bransje som allerede har et høyt skattenivå. Dette kan være ett nakkeskudd mot utviklingen av mere kraftproduksjon.

Når man velger å øke skatten på fornybar kraftproduksjon, vil dette gi et klart budskap i retning av mindre fornybarinvesteringer framover i en tid der det langt på vei er denne næringen som skal danne grunnlaget for å bedre vårt klimaregnskap, og bidra til at vi i Norge fortsatt kan ha et kraftoverskudd. Uforutsigbarhet i skattepolitikken vil lett kunne spenne beina på viktige investeringer vi trenger fremover i hele Norge.

Det er også slik at det skatteopplegget som det nå legges opp til med økt grunnrenteskatt og et høyprisbidrag fra kraftprodusentene vil innebære en overføring av inntekter fra kommuner og fylkeskommuner til staten. Vi er dessuten svært usikre på om det er foretatt noen konsekvensutredninger av hva det foreslåtte skatteopplegget betyr, og at det er basert på en idé om at alle kraftprodusenter tjener store penger for tiden. Det ser også ut til at man legger seg på et opplegg der man ser på selskapenes normerte inntekt og ikke den faktiske inntekten som grunnlag for skatten. Det gjør at selskaper som ikke tjener penger likevel kan forvente økte skatteutgifter.

Økningen av grunnrenteskatten fra 37 til 45 % vil gjelde fra 1.1.2022, og gis dermed tilbakevirkende kraft. Denne økningen vil etter departementets beregninger alene gi økt inntekt til staten på vel 11 milliarder. Dette mens den varslede skatten på det de kaller et høyprisbidrag vil gjelde fra 28 september i år. Innslagspunktet på høyprisbidraget vil være 70 øre. 70 øre er naturligvis ikke tilfeldig valgt, gitt ønske om at bransjen skal tilby fastprisavtaler og regjeringens aktive bidrag til dette. Med en fastpris på 70 øre slipper produsenten å betale høyprisbidraget. Det underlige er jo her at man gjennom skattesystemet griper inn i markedet med forventninger til prisen på kontraktene – som skal settes i markedet. Det de burde ha gjort var å sikre mere kraftproduksjon inn i systemet og redusert prisen gjennom å øke tilbudet fra landets produsenter.

Vi mener at det opplegget som her presenteres, er et resultat av en ekstraordinær situasjon slik også regjeringen begrunner dette med, og at det må bety at så snart verden er til å kjenne igjen, må det tas en revurdering av denne skattepakken, der også konsekvensutredningene ligger på bordet.

Vi stiller oss også undrende til at fornybarnæringen nå får denne økte skattepakken, all den stund inntektene fra gassalg til Europa fyller opp statskassen med betydelige økte inntekter.