None

Det eksepsjonelle kraftåret 2021

av Redaksjonen
12. januar 2022
Tidenes høyeste forbruk, uvanlig høye strømpriser, største strømproduksjonen noensinne, timesrekord på import og enorme prisforskjeller innad i landet. Kraftåret 2021 har vært preget av store kontraster, samtidig som vi ser at det grønne skiftet er på full fart inn i energiforsyningen.

Redaksjonen

Sammen med sine medlemmer av distriktsenergiverk vil Distriktsenergi bidra til å skape levende og aktive lokalsamfunn. Med nærhet, styrke og samarbeid kan hele landets kompetanse og ressurser tas i bruk.

Foreløpige nøkkeltall for kraftåret 2021

Strømproduksjon i 2021: 157,1 TWh
Januar t.o.m. juni: 81,6 TWh
Juli t.o.m. desember: 75,5 TWh

Strømforbruk 2021: 139,7 TWh
Januar t.o.m. juni: 74,2 TWh
Juli t.o.m. desember: 65,5 TWh

Nettoeksport av strøm: 17,3 TWh
Januar t.o.m. juni: 7,4 TWh
Juli t.o.m. desember: 9,9 TWh

Starten av året bød på rekordhøy kraftproduksjon, kaldt vær og forbruksrekorder på rekke og rad. Aldri før har nordmenn brukt mer strøm samtidig enn timen mellom kl. 9.00 og 10.00 den 12. februar, da forbruket kom opp i 25.230 megawattimer (MWh). I april ble det også satt importrekord med 6004 MWh importert elektrisitet til Norge i løpet av en time, skriver Statnett i en pressemelding.

– Året 2021 har vært usedvanlig på mange måter. Mens 2020 var et år med mye nedbør, overfylte vannmagasiner og svært lave strømpriser, ble 2021 på mange måter det motsatte. Vårt oppdrag er å sikre at kraftsystemet fungerer i alle situasjoner, både når det er vått eller tørt, høyt eller lavt strømforbruk, høy eller lav strømpris, sier Gunnar Løvås, konserndirektør for Kraftsystem & Marked i Statnett.

I andre halvdel av året har vi sett rekordhøye strømpriser, både i Norge og på kontinentet, og store prisforskjeller mellom ulike deler av landet. Mangel på vind og nedbør, historisk høye gass- og kullpriser, i tillegg til en fordobling av CO2-kvoteprisene, førte til at kraftprisene i Norden og Europa økte vesentlig i 2021. I en periode i høst meldte Statnett forsyningssituasjonen i deler av Norge til å være 'stram'. Dette var fordi lite vann i kraftverkenes vannmagasiner i enkelte områder gjorde at strømforsyningen i disse områdene var mer sårbare for manglende nedbør over lenger tid eller langvarige feil. Den 7. desember ble det satt produksjonsrekord med 28 170 MWh produsert elektrisitet i løpet av en time.

– Det kan være store sprang fra et år til et annet, og det er mange faktorer som spiller inn på både driftssituasjon og prisbilde. For oss i Statnett er det viktig at vi har systemer som tåler alle variasjonene, forklarer Løvås, og legger til at Statnett også ser med bekymring på de de unormalt høye strømprisene som har preget siste halvdel av året.

Nytt rekordår for produksjon og forbruk

Foreløpige tall for 2021 viser at det ble produsert om lag 157 TWh elektrisk energi i Norge. Det er litt høyere enn nivået i 2020 som var rekordhøyt på grunn av mye nedbør gjennom året. Produksjonskapasiteten har økt, og til sammenligning ligger gjennomsnittet for årlig strømproduksjon de siste ti årene på omtrentlig 146 TWh. Vindkraft sto for ca. 12 TWh av totalproduksjonen i 2021.

Strømforbruket endte på litt i underkant av 140 TWh, noe som også er ny rekord med ca. 6 TWh høyere forbruk enn de siste to årene.

– Erfaringene fra det siste året, både med økt forbruk og høye priser, understreker behovet for mer ny kraftproduksjon innenlands dersom Norge skal fortsette å være et attraktivt land for ny elektrifisert verdiskapning. Vi får stadig flere henvendelser fra ny industri som ønsker å knytte seg til strømnettet vårt. Vår jobb er å legge til rette for denne utviklingen.

Statnetts analyser viser at den videre elektrifiseringen av samfunnet gjør at kraftforbruket vil fortsette å øke i årene som kommer. Samtidig kan kraftoverskuddet forsvinne innen fem år da det er planlagt lite ny produksjon.

Over 4 milliarder i inntekt fra kabelforbindelsene til naboland

I mars 2021 ble den nye strømforbindelsen mellom Norge og Tyskland satt i ordinær drift, med offisiell åpning av daværende statsminister Erna Solberg og daværende forbundskansler Angela Merkel i mai. I oktober startet prøvedriften av verdens lengste strømkabel mellom Norge og England. Samlet har mellomlandsforbindelsene i år gitt rekordhøye inntekter på litt over fire milliarder kroner. Disse såkalte flaskehalsinntektene betales tilbake til alle som bruker strømnettet ved at nettleien holdes lavere enn den ellers ville vært. Til sammenligning er grensen for hvor høye inntekter Statnett totalt har anledning til å ta inn (inntektsrammen) basert på selskapets kostnader, satt til 8,5 milliarder kroner for 2021.

Totalt eksportere Norge ca. 25 TWh strøm og importerte 8 TWh. Dette utgjør en nettoeksport på ca. 17 TWh, litt lavere enn i 2020. Mesteparten av utvekslingen for 2021 har vært med Danmark.

– Utveksling av elektrisitet mellom land er en viktig del av fremtidens europeiske kraftsystem når stadig større andel av kraftforbruket blir væravhengig i omstillingen fra fossil til fornybar. Samarbeid er nøkkelen dersom vi skal få til klimamålene vi har satt oss, sier Løvås.

Året 2022 foran oss

Etter historisk høy magasinfylling i 2020, lå fyllingsgraden i norske vannmagasiner langt over normalen ved inngangen til 2021, og den forble høy i hele første kvartal, ifølge NVE sin oversikt. En tørr sommer bidro imidlertid til lavere magasinfylling andre halvdel av året med en fyllingsgrad på 64,8 prosent ved slutten av tredje kvartal, noe som er lavt for årstiden. Årets siste uke endte opp med en fyllingsgrad på 56 prosent, sammenlignet med 82 prosent siste uken av 2020.

2022 startet med fall i kraftprisene i landene rundt oss, og de første dagene var preget av import fra både Storbritannia, Tyskland, Sverige og Danmark og Nederland. Magasinfyllingen for norske vannkraftverk er fremdeles lav samtidig som de europeiske gass-, kull og CO2-prisene er høye, og vi kan forvente høye strømpriser også denne vinteren.

– Vi forstår at de høye prisene er vanskelige å håndtere både for vanlige strømbrukere og for næringslivet, og vi må dessverre forvente fortsatt høye priser utover vinteren, sier Løvås.

På litt lengre sikt viser Statnetts analyser imidlertid lavere priser.

– Vi er i et grønt skifte der energiforsyningen er helt avgjørende for å lykkes. Da er vi også avhengige av at vi får til denne store omleggingen til mer klimavennlig bruk og produksjon av energi på en måte som ivaretar behovet for en trygg strømforsyning til akseptable kostnader.

 

Volum (MWh/h) 

Dato

Forbruksrekord    25 230 12. feb 2021
Produksjonsrekord  28 170 7. des 2021
Maks vindkraftproduksjon 3 604 21. okt 2021
Maks nettoeksport 7 517 8. nov 2021
Maks nettoimport 6 004   5. apr 2021*


*Maks bruttoimport var 30. desember med 6129 MWh

12. januar 2022