None
Foto: Knut Lockert.    

Redusert elavgift gir redusert strømregning

av Knut Lockert
23. september 2021
Både Distriktsenergi og Energi Norge har tatt til orde for å redusere elavgiften i en valgkamp der strømregningen sto høyt på agendaen. Både SP og Frp løftet da også dette inn i valgkampen som virkemiddel for å redusere strømregningen. Ikke alle var enige at dette var et godt virkemiddel og Eric Nævdal ved Frischsenteret skrev en artikkel i DN der det ble hevdet at en reduksjon i elavgiften ikke ville komme norske forbrukere til gode.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

Dette medførte flere innlegg i DN blant annet fra professor ved økonomisk institutt Nils-Henrik M. von der Fehr, som sluttet seg til det Energi Norge og Distriktsenergi hevdet, nemlig det åpenbare at reduserer du elavgiften reduserer du regningen til sluttbruker. Nævdahs teori passer ikke for kraftmarkedet var da også Von der Fehr´s tilnærming til artikkelen. Von der Fehrs artikkel kan du lese her

Eric Nævdals artikkel kan du lese her

Det siste av flere innlegg fra Knut Kroepelien (Energi Norge) og Knut Lockert (Distriktsenergi) kan du lese i sin helhet nedenfor eller fra DN´s nettside her. La det ikke være noen tvil. Reduseres elavgiften – reduseres strømregningen. 

Avgifter på strøm fungerer ikke som på sukker

Eric Nævdal ved Frischsenteret fortsetter å hevde at en reduskjon i elavgiften ikke vil komme norske forbrukere tilgode i form av lavere strømregning.

Han bruker som eksempel at en særskatt på sukker vil føre til lavere etterspørsel og tapte inntekter for godteriprodusentene. Motsatt vil da lavere avgifter gi økt omsetning og høyere inntekter til de samme produsentene.

Er produksjonen gitt, faller hele skattebyrden på produsentene. Dette er elementær samfunnsøkonomi, skriver Nævdal.

Problemet er bare at produksjon av strøm ikke passer inn i den samfunnsøkonomiske teorien for sukker. Produksjonen er nemlig ikke gitt. Den varierer sterkt fra år til år, etter tilgangen på vann og vind til kraftverkene. Og den er i høyeste grad prisfølsom.

Mens forbruket er mer stabilt og mindre prisfølsomt, for folk skal uansett ha strøm til husene sine.

I det regnvåte 2020 produserte Norge for eksempel 153 TWh (milliarder kilowattimer) strøm, mens forbruket var 133 TWh. Da var krafteksporten betydelig, og norske strømpriser rekordlave.

I 2019 produserte vi derimot bare 133 TWh strøm, mens forbruket også det året var 133 TWh. Det førte til tre ganger høyere strømpriser enn i 2020. Og betydelig mer import. 

Strøm er med andre ord et langt mindre prisfølsomt produkt enn for eksempel sukker, alkohol eller andre varer hvor man ofte diskuterer særskattenes innvirkning på forbruket.

Når vi anbefaler regjeringen å senke elavgiften, er det først og fremst av hensyn til strømkundene. Samt det faktum at elektrifisering er den viktigste klimaløsningen Norge har tilgjengelig. Lavere elavgift vil gi en mer rettferdig klimaomstilling, når CO2-avgiften skal økes frem mot 2030.

Knut Kroepelien, adm. direktør, Energi Norge
Knut Lockert, daglig leder, Distriktsenergi

 

23. september 2021