None
Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Fra Senterpartiets landsmøte.    

To av fire poeng til SP-Vedum

av Knut Lockert
30. juli 2021
Vedum varsler kamp mot strømprisen og viser til sin 30-punktsliste synliggjort i flere aviser før fellesferien. I Distriktsenergi ser vi at Vedum har noen gode poenger og gir han rett i to av fire punkter han påpeker som virkemiddel for å få den samlede strømprisen ned.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

Vedum vil senke elavgiften og utjevne nettleien mellom landsdelene. Han mener at han kan sikre lave strømpriser gjennom å «ta tilbake kontrollen over norsk energipolitikk fra EU», og han lover å ikke bygge NorthConnect - det omdiskuterte og for tiden skrinlagte kraftkabel-prosjektet mellom Hardanger og Skottland.

(Artikkelen ble publisert første gang i Europower 9. juli)

Vi følger Vedum og mer enn det på de to første punktene om å redusere elavgiften og utjevne nettleien mellom landsdelene. Punktene som omhandler det å ta tilbake kontrollen over norsk energipolitikk fra EU er et langt lerret å bleke, litt symbolpolitikk og kommer neppe til å gi lavere samlede strømpriser. Vi mener jo også at utenlandskablene er et gode for Norge gjennom økt forsyningssikkerhet, og en nødvendighet av hensyn til et samlet godt energisystem i Europa. Norske kraftprodusenter tjener jo også penger til felles formål gjennom utenlandskablene, hvilket i alle andre sammenhenger er å anse som et gode. Men nå lar vi dette ligge og ser på de to punktene hvor vi skal heie på Vedum hele veien til mål. 

Redusere elavgiften

Strømregningen består av mer enn bare strømmen. Strømkundene må også betale nettleie og avgifter til staten. De utgjør omtrent hver sin tredjedel av den samlede strømregningen. Strømprisen settes i markedet og den samlede rammen for hva kundene kan ta inn over nettleien settes av Reguleringsvirksomheten for Energi (RME). Men elavgiften har Stortinget full kontroll på. Den settes i statsbudsjettet hvert år. Her kan altså politikerne herunder Vedum gjøre som de vil. 
Utfordringer er at en redusert elavgift gir reduserte inntekter til staten og dermed mindre penger til gode formål. Oppsiden med redusert elavgift er at den samlede kostnadsbelastningen på landets strømkunder reduseres i takt med en redusert elavgift. Når vi vet at elavgiften er på 16,69 øre pr/kwh i 2021 og den gir vel 11 milliarder i årlige inntekter til staten, ser vi at dette er en betydelig andel av den samlede strømregningen i Norge. Elavgiften har vært en melkeku for statens inntekter, men i takt med at de samlede kostnader for landets strømkunder ser nå Vedum at det er grunnlag for å redusere avgiften, og ikke og falle for fristelsen og øke denne som har vært hovedregelen i mange år. Det mener vi er riktig og politikernes beste og enkleste verktøy for å komme landets strømkunder i møte med lavere samlede strømkostnader. Ønsker man en elektrifisering av samfunnet, bør også avgiftene ned på produktene som ikke avgir skadelige klimagasser, sammenlignet med f.eks olje. Dette er god og håndterbar politikk fra Vedum. 

Adressen til kunden avgjør størrelsen på nettleien

Vedum påpeker også betydningen av å redusere de regionale forskjellene i Norge i nettleien. Han gjør klokt i å legge dette på 30-punktslisten.  Det er uforholdsmessig høy nettleie i deler av Norge og da især ute i distriktene, der det er færre til å betale de lokale nettkostnadene.
Nettleien varierer i dag stort og spennet er mellom 21 øre/kWh og 54 øre/kWh. Dette medfører for eksempel at i Nordland betaler husholdningskundene 253 millioner kroner mer enn landsgjennomsnittet i nettleie, i Troms og Finnmark 28 millioner mer, i Møre og Romsdal 52 millioner mer og i Sogn og Fjordane 43 millioner mer enn gjennomsnittet i Norge. Alle disse tallene er uten avgifter. For en familie med et gjennomsnittsforbruk på 20 000 kWh i året betaler de med dyrest nettleie nesten 6000 kroner mer enn de med den laveste nettleien. Også for bedriftene i disse områdene vil man møte en betydelig og urettferdig kostnadsulempe. Nå vil Vedum ta tak i denne urimeligheten og vi stiller oss bak. Det gjør også AP, SV samt Krf som har en utjevning av nettleien inne i sine partiprogrammer fram mot valget i september. Det må bety at her kan Vedum få det som han vil om det blir regjeringsskifte. Noen må snakke sammen.
Vi mener at tiden er inne for å endre modellen for nettleie, og etablere en mekanisme som bidrar til systematisk utjevning av nettleien. Vi foreslår en brukerfinansiert modell som er en rimelig og effektiv måte å sikre likere nettleie i hele Norge. En aktuell ordning kan være at kundene betaler en avgift på samme måte som Enova-avgiften, enten gjennom et påslag på ca. 0,9 øre pr kWh eller at landets husstander betaler en årlig sum som i dag vil være på ca. 180 kroner i året for å finansiere en ordning som innebærer at ingen nettkunder betaler mer enn 30 øre/kWh i nettleie eksklusive avgifter. Dette vil redusere nettleien til ca. 550 000 kunder av vel 3,1 millioner kunder i Norge, der hvor nettleien er som dyrest. Med en elavgift på vel 16 øre/kWh er 0,9 øre for å få gjennomført en ordning som sikrer en reell utjevning av nettleien, som ingenting å regne.
Flere politikere og politiske partier ser nå urimeligheten ved at noen betaler langt mer enn andre og påpeker at dette er en økende utfordring i en verden der vi i Norge skal bidra til elektrifisering av landet. Det blir galt om Stortingets ønske om en omlegging til elektrisitet blant annet i transportsektoren skal betales av kundene i distrikts-Norge i større grad enn av andre kunder. Denne kostnaden må vi ta som et spleiselag. 
To av fire punkter stiller vi oss helhjertet bak i Vedums fire punkts-plan for å ta tilbake kontrollen over den samlede strømregningen. 50% uttelling er slett ikke verst, særlig tatt i betraktning at både en redusert elavgift og likere nettleie er det helt opp til politikerne og bestemme. De får det til om de vil. Og merk, lavere elavgift og likere nettleie er også klimapolitikk. 

30. juli 2021