None

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) vil se på KILE-regelverket

av Knut Lockert
09. juni 2021
Distriktsenergi har lojalt stilt seg bak KILE-ordningen hele veien, der nettselskapene blir økonomisk straffet ved strømutfall. Slik skal det være, men ordningen har åpenbare svakheter, blant annet gjennom at det ikke er unntak for force-majeure. Nå vil RME se på dette.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

KILE-ordningen eller mer spesifikt – «kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi», er utarbeidet med sikte på å gi nettselskapene insentiver til å tilby samfunnsoptimal leveringspålitelighet. Ordningen er viktig for å bidra til at nettselskapene finner balansen mellom å drive så effektivt og kostnadsbesparende som mulig, samtidig som leveringspåliteligheten må sikres landets nettkunder. 

Men nå er det på tide og se på de svakhetene som ordningen har avdekket etter å ha fungert i noen år.  I den anledning sendte Distriktsenergi og Energi Norge i november i fjor et brev til RME der vi tok opp flere viktige utfordringer som vi ba RME se nærmere på. 
 
Vi har nå fått svar på dette brevet, der RME sier de vil starte arbeidet med å vurdere våre forslag nærmere.  Det er vi glade for. 

Vi har pekt på flere forhold som vi mener bør forbedres i dagens KILE-ordning. 

Konkret har vi bedt RME vurdere fire forhold: 

1. Force majeure.

Vi mener RME bør ta hensyn til at spesielle hendelser som medfører strømutfall kan kategoriseres som «force majeure», og da gi unntak fra KILE-regelverket. Det pekes spesielt på at dette er hendelser av ekstraordinær karakter, og at selskapene i slike tilfeller ikke kunne gjort tiltak for å hindre strømutfallet. Vi peker på at dette kan være spesielt viktig fordi slike hendelser tenderer til å ramme nettselskapene ulikt, og rammer ofte nettselskap i spesielle geografiske områder hardest. 

2. Hendelser der tredjeparter er ansvarlige for skaden som gir strømutfall og det ikke er påregnelig at nettselskapet har kunnet forhindre dette. 

Vi nevnte spesielt tilfellet der kraftprodusenter som mater inn på nettet, er ansvarlige for nettutfallet. Når de ikke har inntektsramme, er det etter regelverket nærmeste konsesjonær med inntektsramme som har KILE-ansvaret. Energi Norge og Distriktsenergi mener at logikken i RMEs prosess for å vurdere om et nettselskap skal få kompensasjon for KILE-kostnader er noe underlig. Vi mener at det prinsipielle i sakene bør avgjøre om et nettselskap er ansvarlig eller ikke, og ikke bare den økonomiske konsekvensen for nettselskapet. 

3. Tilfeller der et eventuelt KILE-ansvar ikke trekker i samme retning som optimal systemdrift.

Vi viser til rapporten fra 2020 fra ekspertgruppen for organisering av driftskoordinering i kraftsystemet «Fra brettet til det smarte nettet – Ansvar for driftskoordinering i kraftsystemet», der det pekes på at KILE-risikoen for nettselskapene kan være til hinder for en optimal drift og utnyttelse av nettet, og at RME bør se nærmere på en bedre allokering av KILE-kostnader. 

4. Statnett som systemoperatør og KILE-ansvar.

Vi mener at det er uheldig at nettselskapene får KILE-ansvar for forhold som systemansvarlig utløser, fordi dette er forhold nettselskapene ikke kan gardere seg mot i fremtiden. 

RME skal vurdere forhold i KILE-regelverket

I sitt svarbrev til Distriktsenergi og Energi Norge påpeker RME at på grunn av ressurssituasjonen på RME, vil dette arbeidet i hovedsak starte opp til høsten. De opplyser videre at det i den forbindelse kan være aktuelt å invitere til workshops og/eller sette ned en arbeidsgruppe som kan se på utvalgte problemstillinger. 
Dette er gode tilbakemeldinger slik vi ser det som vil sikre at problemstillingene som tas opp får en god og tilfredsstillende gjennomgang hos myndighetene.  Distriktsenergi er selvsagt med på hva det skal være i den anledning for å bidra til god saksopplysning og nødvendige regelendringer.  

Utkast til ny forskrift mest sannsynlig mot slutten av første kvartal 2022

RME tar sikte på at forslag til ny forskrift vil sendes på høring før utgangen av 2021, men det er usikkert om alle forhold knyttet til KILE-forholdene vi peker på er vurdert innen denne fristen. Noen av forholdene kan ta lengre tid å vurdere. Det kan derfor bli aktuelt å utsette høringen til slutten av første kvartal 2022. Den nye forskriften skal etter planen tre i kraft fra 1.1.2023.

Les svar på henvendelse om behov for endringer i KILE-ordningen her

09. juni 2021