None
Fra Stortingssalen 4. mai. Skjermdump    

Rettferdig nettleie og innmatingstariffen debattert på Stortinget - igjen

av Knut Lockert
05. mai 2021
Stortingets flertall ba i går 4. mai, regjeringen se på innmatingstariffen, slik at inntektene fra denne blir liggende igjen i regionalt distribusjonsnett og likere nettleie er i prosess. Ting tar tid skrev den danske poeten Piet Hein i sitt dikt om de tre Tér. Det kan vi understreke, men nå bør det være endringer på gang i begge disse spørsmål - om vi bare venter litt.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

Innmatingstariffen må ligge igjen i regionalt distribusjonsnett

Det ble tatt et kvantesprang i Stortinget går hva gjelder det åpenbare kravet om at inntektene fra innmating i regionalt distribusjonsnett blir liggende igjen her, og ikke henføres sentralnettet, slik som det gjøres i dag. spørsmålet om innmatingstariffen ble tatt opp i forbindelse med SV´s representantforslag om en "rettferdig nettleie" hvor vi kan lese følgende i  innstillingen fra energi - og miljøkomiteen:

- "Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti, merkar seg òg at dette tiltaket er spelt inn av fleire av høyringsinstansane til NVE utan at det har ført til regelendring. Fleirtalet ber regjeringa vurdere om innmatingstariffen bør korrigerast slik at lokale nettkundar ikkje må ta kostnaden for utbygging av fornybar kraftproduksjon. Dette vil også kunne bidra til at nettkundar i område med høg produksjon får redusert nettleige".

Det er over tid blitt påpekt fra en rekke aktører og især fra Sogn- og Fjordane (Linja) det urimelige ved at nettkostnadene ved å legge til rette for ny kraftproduksjon ligger igjen lokalt, når behovet for bygging av ny kraft er et nasjonalt anliggende og ønske. Da bør i det minste inntektene fra innmating (produsenten) ligge igjen i regionalt distribusjonsnett og ikke som i dag henføres til sentralnettet.  Eller litt forenklet kan man si at dersom det bygges ny kraftproduksjon i et område, skal ikke lokale nettkunder bli belastet med utgiftene for nødvendige oppgraderinger av nettet.

Problemstillingen har ved gjentatte anledninger blitt tatt opp av blant annet Distriktsenergi og sammen med Energi Norge, har vi gjennomført flere møter nylig med både RME og OED.  Det ble da også nylig sendt en hilsen i retning OED, der vi sammen ber om at det nå ryddes i denne urimeligheten.

Med Stortingets anmodning om å ta tak i denne urimeligheten må vi nå forvente at byråkratiet tar tak i saken i tråd anmodningen.  I praksis betyr no dette at RME, som nok får oppdraget fra OED  må rydde plass til å få gjort jobben for på den måten og komme tilbake til OED om hvordan dette kan gjennomføres.

En endring i dette regelverket vil medføre at nettleien vil gå ned i områder med mye kraftproduksjon, slik som i Sogn og Fjordane. Men det løser ikke utfordringen med de store regionale forskjellene i nettleien vi har i dag.

SV ´s forslag om en rettferdig og brukerfinansiert utjevningsordning for nettleie 

SV fremmet i våres et representantforslag for Stortinget, der forslaget i premissene la til grunn at det skulle gjennomføres en reell utjevning av nettleien i Norge, gjennomført som en brukerfinansiert ordning.  Forslaget fikk som forventet ikke flertall, da Tina Bru kvitterte ut at utjevningsordningen på regjeringens vegne, med at 20 millioner i utjevningspotten er godt nok. 

Men etter SV´s forslag om utjevning ble presentert har partiene SP, AP og SV på sine landsmøter tatt inn en utjevning av nettleien inn i sine partiprogrammer.  Det har også KrF gjort, selv om de i Stortinget i går stemte mot sitt eget landsmøtevedtak.

SV´s forslag kombinert med landsmøter, der likere nettleie har stått på agendaen til alle nevnte partier medførte at det kom inn viktige merknader til forslaget i Stortinget fra partiene SP og AP.  Merknadene vi ser her kombinert med en viten om at SV trekker i samme retning, gjør at sannsynligheten for en vesentlig endring i retning av en reell utjevningsordning vil falle på plass etter valget.  Om partiene får flertall naturligvis. 
•    En modell for utjevning av nettariffer må utformes slik at nettleien kan differensieres avhengig av hvilket forsyningsområde kundene tilhører, og ivareta insentiver til kostnadseffektivitet i nettselskapene.
•    Dagens modell er ikke designet for det paradigmeskiftet vi nå står ovenfor. Det er behov for en helt ny finansieringsmodell som gir incentiv til økt utbygging av nett på de rette stedene. 
•    Vi har ved flere anledninger etterspurt modeller for utjevning av nettariffer som hindrer at kunder får ulik nettleie avhengig av hvilket forsyningsområde de tilhører. Det er fortsatt disse partiers (Ap og Sp) viktigste anliggende når det gjelder nettleie.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti hadde sin vri på det samme spørsmålet.  De "er for en utjevningsordning som bidrar til jevnere nettleie i hele landet. Samtidig må nettselskapene få incentiver til å bygge ut et kostnadseffektivt nett for å elektrifisere fossil energibruk og tilrettelegge for ny industri slik at vi når klimamålene. Nettleien i regioner med mye økt forbruk som følge av elektrifisering kan bli veldig høy. Det er bred tilslutning i befolkningen til elektrifiseringen av samfunnet, men det er en grense for hvor mye den enkelte forbruker eller virksomhet kan belastes økonomisk før det oppfattes som urimelig. Disse medlemmer mener vi er helt avhengige av sosial aksept for å lykkes med omstillingen. Det vil være urimelig å overlate en så stor del av regningen for elektrifisering til sluttbrukerne i områder med få nettkunder og store avstander.

Repvåg Kraftlag beskriver utfordringen ved det grønne skiftet og nettleien

AP, SV og SP bruker et eksempel fra Repvåg Kraftlag som beskriver utfordringen ved overgangen til det grønne skiftet på en god måte.  Her heter det: 

Nettselskapet Repvåg Nett AS gir en god beskrivelse av utfordringene. Nettselskapet har 4 500 nettkunder og har Nordkapp med ca. 300 000 turister årlig i sitt område. I løpet av en sesong anløper ca. 120 cruiseskip. Kystruten har daglig anløp, og flere hurtigbåter og ferger skal elektrifiseres. I området er det derfor forventet en økt etterspørsel etter kraft på 6–15 MW pr. cruiseskip, og det er plass til tre skip i havnen. 2,5 MW til landstrøm til Kystruten, 2,5 MW til lading av busser og biler, 8 MW til landbasert oppdrett på Magerøya og 8 MW til industri på Veidnes. Det er derfor behov for ny 132 kV linje på 70 km fra Smørfjord til Storbukt pluss ny stasjon. Investeringen vil være på ca. 300 mill. kroner. Med 50 pst. anleggsbidrag vil nettleien øke med 2 339 kr pr. år. Tilsvarende utfordringer har vi i andre deler av landet. Det gjelder spesielt for ladeinfrastruktur i havner og på land med lang avstand til nett samt industri som krever økt overføringskapasitet. Disse medlemmer ser at anleggsbidrag på 50 pst. i noen tilfeller kan bli en utfordrende etableringskostnad.

Innstillingen avsluttes ved at SP og AP fremmet følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en modell for utjevning av overføringstariffer som sikrer likere nettleie over hele landet».

Mens SV og MDG var mere konkrete i sitt forslag for Stortinget: 
«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021 med forslag om en rettferdig og brukerfinansiert utjevningsordning for nettleie».

Med Stortingets behandling av nettleien i går, tar politikerne tilbake litt av den kontrollen de burde ha på fordeling av kostnadene landets kunder får gjennom nettleien.  Tradisjonelt har Stortinget sett på industriens vilkår, men nå tar de også en tur innom nettleien for oss alle, der målet må være likere og mer rettferdig nettleie i Norge. Nå bør partiene kunne samle seg om en felles løsning om en reell utjevning av nettleien.  

Konkret må det innrømmes fra Distriktsenergis side at SV´s og MDG´s mere konkrete forlag til løsning, virkelig er verdt å ta med inn i diskusjonene partiene imellom. 
 

05. mai 2021