None

Som forventet av Statsråden om rettferdig nettleie

av Knut Lockert
14. april 2021
SV fremmet den 11. mars et representantforslag der det foreslås å utjevne store deler av de regionale forskjellene i nettleien. Forslaget er slik Distriktsenergi ser det godt, da det vil sikre en reell utjevning av nettleien og forslaget er robust og ikke avhengig av de årlige budsjettprosesser i Stortinget, slik dagens utjevningsordning er. Statsråden sier som ventet nei. Hun vil opprettholde forskjellene og løse eventuelle utfordringer gjennom fusjoner.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

Statsråden påpeker at hun mener å ha levert på spørsmålet om en utjevning av nettleien gjennom regjeringens budsjettpost på 20 millioner kroner i år.  Budsjettposten på 20 millioner treffer kundene til 8 nettselskaper i Norge.  Det er vel og bra.  Men ordningen gir ingen reell utjevning av de regionale forskjellene i nettleien i Norge.  Da må det adskillig mer i potten.  SV påpeker at en brukerfinansiert ordning, der en sikrer et beløp tilsvarende 700 millioner kroner, så vil dette sikre en reell utjevning der ingen betaler mer enn 30 øre/kWh.  I dag er spennet i nettleien fra 21 øre til vel 50 øre eks avgifter pr/kWh. Med SV´s forslag vil de som betaler under 30 øre/kWh fortsatt gjøre det. 

Statsråden blander RME´s effektivitetsvurderinger og størrelsen på nettleien

I sitt svar skriver statsråden «En utjevningsordning som omfatter mange nettselskap, øker risikoen for at strømkundene over tid ikke får strømforsyning til lavest mulig kostnad».  Videre skriver hun «RME vurderer at dersom det er ønskelig å innføre en utjevningsordning så bør dette gjøres gjennom en tilskuddsordning, som reduserer nettleien til kundene som har høyest nettleie. En slik ordning vil i all hovedsak ivareta insentivene til kostnadseffektivitet og effektiv organisering av nettselskapene.»

Dette er ikke til å bli helt klok på. Faktum er at uansett størrelsen på nettleien har selskapene gjennom RME´s effektivitetsberegninger incentiver til å drive effektivt.  Selskapet er nødt til å jobbe med effektiviteten, dersom de skal oppnå en effektivitet som gir avkastning til eier.  Det er ikke noe alternativ til dette, dersom man ønsker å overleve som nettselskap over tid.  Effektivitetsberegningen til RME har ingenting med størrelsen på nettleien å gjøre. Om så var, ville statsråden påstå at de selskapene som har lav nettleie ikke har de samme insentiver til å jobbe effektivt, som de selskapene som har høy nettleie.  Slik er det selvfølgelig ikke. 


Statsråden skriver videre som sitert over, «at tilskuddsordningen må gå rett til fradrag i nettleien hos kundene, fordi dette vil ivareta incentivene til kostnadseffektivitet og organisering av nettselskapene».  Det er jo også det SV foreslår.  Forslaget innebærer at beløpet som innkreves via en brukerfinansiert ordning skal gå rett til fradrag i nettleien, slik som dagens utjevningsordning gjør.  

Statsråden svarer også at «RME vurderte at siden det er få og små selskap som er blant de dyreste, så vil et relativt lite beløp kunne ha en betydelig utjevnende effekt på nettleien. Bevilgninger over et visst nivå vil ha relativt sett mindre virkning, og konsekvensen for tariffene for uttakskundene i nettselskapet av økninger i bevilgningen vil etter hvert være beskjeden. Flere kunder vil bli omfattet, men tariffvirkningene for de vil være mindre». 

 Dette har statsråden helt rett i.  Men skal man få til en reell utjevning av nettleien i Norge må det mere til enn de foreslåtte 20 millioner.  SV´s forslag som vil innebære et brukerfinansiert beløp på 700 millioner utgjør en reell forskjell i motsetning til bevilgningene i dag på tilvarende 20 millioner.  En utjevning med 700 millioner i utjevningsmidler vil treffe ca. 550 000 kunder av vel 3, 1 millioner nettkunder i Norge.
Se for øvrig tabellen nedenfor som er en oversikt fra Afry basert på 2018 tall, der det fremkommer konsekvensenes av forskjellige valgte beløp for utjevning.

Norge er i ferd med å elektrifiseres – utgiftene må fordeles rettferdig

Utfordringene ved at Norge skal elektrifiseres og at store deler av denne elektrifiseringen gjennomføres i praksis nettopp i distrikts-Norge er en av hovedårsakene til at man bør gjennomføre en reell utjevning av nettleien i Norge.  Det kan ikke være slik at landets ønske om elektrifisering uttrykt gjennom et behov for å redusere verdens klimaavtrykk, skal bæres av landets nettkunder i distrikts-Norge, der hvor mange av investeringene kommer.  Dette må gjennomføres i form av et spleiselag, og en utjevning av nettleien er nettopp uttrykk for dette – et spleiselag. 
I Distriktsenergi håper vi at partiene SV, AP og SP finner sammen om en god brukerfinansiert ordning som gir enn reell og robust finansiering av en helt nødvendig utjevning av de regionale forskjellene i tariffen i Norge.  Premissene i SV´s forslag er i så henseende intet dårlig forslag. 

Statsrådens svar kan du lese her:

14. april 2021