Etter å ha fulgt debatten tirsdag blir tallet 10 000. Det var det åpenbart mest sannsynlige resultatet etter at det var dette sittende regjering foreslo for Stortinget basert på en enighet i Granavoldenerklæringen. Likevel var det et splittet Storting i denne saken der SV, AP og SP foreslo et unntak på 100 000 eller færre kunder, tilsvarende EUs unntaksregel på dette området. Det var Frp med sitt subsidære standpunkt på 10 000 kunder, tilsvarende regjeringens forslag som sikret flertall for 10 000 kunder.
(Saken er oppdatert 04.02.21)
Distriktsenergi ønsker ikke byråkratiserende og fordyrende regler
Hva Distriktsenergi har ment i denne saken er nok godt kjent og dagens beslutningstagere visste det i hvert fall. Vi ønsket et unntak, helst i tråd med EUs unntak på 100 000 kunder.
Vi ønsket oss ikke byråkratiserende og fordyrende regler påført landets nettselskaper, slik et krav til det funksjonelle skillet er. Det er da også en felles forståelse for at reglene er byråkratiserende og fordyrende med større konsekvens jo mindre selskapene er. Det var derfor særs viktig at Stortinget ikke la seg på 0 kunder, hvilket var Frp's primære ønske synliggjort i innstillingen fra komiteen.
Fra et ønske om økt nøytralitet til et virkemiddel for strukturendringer
Regjeringen innrømmer også med sitt forslag er at det er betimelig å dytte litt av ulempene på selskapene med flere enn 10 000 kunder, men understreker at det blir litt for mye byråkrati og kostnader om kravet skulle gjelde for alle. Dette understrekes på følgende måte i saken oversendt Stortinget:
«Noen selskaper har så få kunder og lav omsetning at kravet om funksjonelt skille vil være en uforholdsmessig stor ulempe. Ved fastsettelse av nedre grense må det tas hensyn til at Norge har en nettselskapsstruktur med mange små nettselskaper, og denne strukturen vil ikke være sammenlignbar med europeiske land med få og store selskaper.»
Denne virkelighetsoppfatningen deler vi i Distriktsenergi, men det burde jo gjelde alle med færre enn 100 000 kunder, ikke bare de med 10 000 eller færre kunder.
Argumentene til regjeringen ble også gjentatt i stortingssalen av Tina Bru og saksordfører Ketil Kjenseth fra Venstre.
Først foreslått i Reiten-rapporten i 2014
Det paradoksale er at når reglene i sin tid ble fremmet som et forslag fra Reiten i den berømte rapporten fra 2014, var dette et innspill begrunnet med et ønske om økt nøytralitet. Nå har andre regler sørget for tilfredsstillende nøytralitet for nettselskapet blant annet med et krav til det selskapsmessig skille og separate kundelister. Det betyr at nå ser kravet ut til å være begrunnet i et ønske om å fremme strukturendringer. Det er Frp's tilnærming og det er regjeringens tilnærming som vi finner uttrykt ærlig i innstillingen på følgende måte;
«Funksjonelt skille bidrar til en bedre organisering av energiselskapene, som igjen kan gi strukturendringer med realisering av stordriftsfordeler og lavere kostnader.»
Denne oppfatningen ble også styrket av stortingsdebatten. Det ble langt på vei et spørsmål om for eller i mot mindre selskaper i Norge. Halleland fra Frp påpekte da også at deres tilnærming var at de mindre selskapene manglet både kompetanse, kunnskap og kapital. En relativ kategorisk og feilaktig tilnærming vil vi påpeke og både SP og AP hadde da også en annen virkelighetsoppfatning mer i tråd med slik vi kjenner bransjen.
Vel nå ender vi på 10 000 kunder og bransjen forholder seg naturligvis som alltid lojalt til gjeldende regler, selv om disse på dette punktet og etter vår oppfatning ikke er til å skryte av.
Vi skal være forsiktige med å spå om framtiden, men vi minner om at SV, SP og AP la seg på 100 000 kunder og at det er et valg til høsten. Heller ikke Krf omfavnet disse reglene før de kom i regjering.
AP´s Ruth Grund utfordret Tina Bru med spørsmål om det fantes dokumentasjon på at det er brutt regler på det området som kravet til det funksjonelle skillet er satt til å forhindre? Det fikk ikke Grund noe svar på.
Ingen utsettelse av kravet til det funksjonelle skillet
Tina Bru ble i stortingssalen utfordret på tidspunktet for ikrafttreden av vedtaket, og svarte at selskapene over lang tid har hatt mulighet til å forberede seg på det som nå kommer og varslet at kravet ville gjelde fra Stortinget har fattet sitt vedtak.
OPPDATERING (03.02.21): Nationen dekket i dag saken:
Fra Nationen.no None
