None
Tegning: Alf Bruseth.    

Fire nettselskaper i bresjen for likere nettleie

av Knut Lockert
18. februar 2021
For en tid siden signerte vel 60 selskaper på ett opprop om likere nettleie. Nå legger fire av disse selskapene inn en ekstra innsats for å sikre nettkundene sine en riktigere og mer rettferdig nettleie.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

Selskapene Linja (Sogn og Fjordane), Lofotkraft (Nordland), Svorka (Møre og Romsdal) og Repvåg (Finnmark) er alle lokalisert i områder med en nettleie betydelig over landsgjennomsnittet. Det er derfor ikke underlig at nettopp disse selskapene finner en ekstra grunn til å engasjere seg i spørsmålet om likere nettleie, eller utfordringene knyttet til regionale forskjeller i tariffen om man vil. 

Les den tidligere saken om "60 av landets nettselskaper ber om likere nettleie i Norge".

Vi har tidligere vært inne på at i Nordland betaler husholdningskundene 253 millioner mer enn landsgjennomsnittet i nettleie i Norge.  I Troms og Finnmark 28 millioner, i Møre og Romsdal 52 millioner og i Sogn og Fjordane 43 millioner mer i nettleie enn gjennomsnittsinnbyggeren i Norge.  Alle disse tallene er uten avgifter. Dette er mye penger som nettselselskapenes nettkunder kunne brukt på noe annet, om de hadde bodd et annet sted i landet.   Og en slik forskjell oppleves og er åpenbart urettferdig.

Det skal legges til rette for elektrifisering også i grisgrendte områder – det koster

Det skal etablerers ladestasjoner, det skal legges til rette for elektriske ferger og fossilfri produksjon for norsk industri.  Dette innebærer store investeringer i AS Norge og ofte i grisgrendte området der nettet må forsterkes.  Det kan ikke være slik at nettkunder lokalt skal ta kostnaden for elektrifiseringen av AS Norge.  Selvsagt skal det elektrifiseres, men vi må dele på kostnaden i Norge og ikke la enkelte sluttkunder i Norge ta den økonomiske belastningen for gildet og la andre slippe.  

Områder med mye produksjon gir høyere nettleie enn der det ikke er produksjon

Linjas berettigede frustrasjon over at kundene i deres område må betale mer for elektrifiseringen i Norge enn landsgjennomsnittet via nettleien, på grunn av mye produksjon i Sogn og Fjordane, vil Linja komme inn på i seminaret om regionale forskjeller i tariffen den 3. mars. Det er ikke til å undres over at man reagerer i Sogn og Fjordane over at i områder der man nærmest kan strekke skjøteledningen bort til kraftverket, har en langt høyere nettleie enn i områder hvor det nærmest ikke produseres kraft i hele tatt, slik som i Oslo.

NoneFra venstre: Lars Haltbrekken (SV), Ruth Grung (AP), Ole André Myhrvold (SP), Tore Storehaug (KrF), Liv Kari Eskeland (H) og Terje Halleland (FrP). Foto: Stortinget.no    None

Dagens nettleiemodell fungerer ikke.

Til tross for at hoveddelen av den fornybare energien i Norge blir produsert i distriktene, betaler innbyggere og næringsliv i mange norske distriktskommuner mye høyere nettleie enn landsgjennomsnittet. Den samme geografien som gjør fornybar energiproduksjon mulig, fører også til høyere kostnad for bygging og vedlikehold av nett i mange distriktskommuner. Verdien av den fornybare energien fordeles, men utgiftene ved nettutvikling pålegges i urimelig stor grad de som bor i kommuner og regioner der kraften produseres. I noen kraftproduserende kommuner er nettleien dobbelt så høy som snittet i landet.

Forskjellene i nettleie er urimelig, og distriktsfiendtlig.

Spennet i nettleie er i dag mellom 21 øre og 51 øre pr kWh. Det er en konkurranseulempe for bedrifter som driver i distriktene, og en ekstrabelastning for familier som skal bosette seg utenfor de sentrale områdene. Et klart stortingsflertall har vedtatt at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for å jevne ut nettleien. NVE har utredet en rekke modeller, blant annet effektivitetsmodellen som Distriktsenergi i sin tid foreslo.  Regulator endte opp med å foreslå ett av to tiltak, der den ene løsningen var å bevilge en pott over statsbudsjettet eller alternativt benytte en brukerfinansiert modell.  Omfanget av utjevningen valgte NVE og overlate til de politiske myndigheter. I statsbudsjettet for 2021 svarer regjeringen på Stortingets vedtak med å bevilge 20 millioner kroner til en pott for utjevning av nettleien. Det er en bevilgning som ikke er i nærheten av å løse utfordringene. 

En brukerfinansiert modell er å foretrekke

Distriktsenergi mener at tiden er inne for å endre modellen for nettleie, og etablere en mekanisme som bidrar til systematisk utjevning av nettleien. Vi foreslår en brukerfinansiert modell som er en rimelig og effektiv måte å sikre likere nettleie i hele Norge. Ordningen vi foreslår innebærer at en prosent av nettleien kundene betaler settes av til å jevne ut forskjeller i nettleien. Dersom for eksempel 3 % av nettleien settes av til utjevning vil det bety at ingen i Norge betaler mer enn 30 øre KWh – en nær halvering av nettleien for mange av de som i dag betaler mest. Ordningen kan finansieres ved at alle husstander betaler 180 kroner året per husstand.  Det gir tilstrekkelig inntekter til en reell utjevning av nettleien.
Totalt vil en brukerfinansiert utjevningsmodell lik den vi skisserer over, omfordele om lag 700 millioner kroner. Til sammenligning betaler nordmenn inn 17,5 milliarder til nettselskapene hvert år. Kommuner, bedrifter og kraftselskaper i distriktene har over tid arbeidet for en rettferdig nettleiemodell som jevner ut de store forskjellene. Den brukerfinansierte ordningen vi skisserer over, har vært spilt inn til NVE, og har gått fra NVE videre til Olje- og energidepartementet som en del av NVEs utredning av tiltak for likere nettleie. Til tross for at Stortinget har vedtatt at nettleien skal jevnes ut, har regjeringen brukt langt tid på å utrede tiltak før de i forslaget til statsbudsjett for 2021 bevilget 20 millioner til et tilskudd. Dette er altfor lite, altfor sent – og innrettet på en måte som ikke over tid vil sikre rettferdighet.

Høye kraftpriser og høy nettleie er ikke den beste kombinasjonen

I det siste har vi opplevd tidvis høye kraftpriser grunnet kaldt vær og stor etterspørsel.  Slik fungerer markedet, men for de kundene som har høyest nettleie i Norge, blir den totale strømregningen langt høyere enn for gjennomsnittsnordmannen. Reduserer man de regionale forskjellene i nettleien, får man også bukt med denne utfordringen.

Nå er det på tide å levere og redusere de regionale forskjellene i nettleien i Norge.

I Distriktsenergi tror vi politikerne vil se sin besøkelsestid på dette temaet fram mot valgkampen og følge opp det Stortinget har bedt om i retning av en reell utjevning av tariffen og ikke bare sandpåstrøing, som har vært Distrikts-Norge til del så langt.  Dette er god distriktspolitikk.

18. februar 2021