None
Foto: OED    

Distriktsenergi i møte med olje- og energiministeren

av Knut Lockert
15. desember 2021
Distriktsenergi møtte den 14.12.2021 olje- og energiministeren til et konstruktivt møte, der hun ble servert en pakke med viktige utfordringer og problemstillinger. På Teams selvfølgelig i disse koronatider.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.


Vi møtte en offensiv og lyttende statsråd der vi tok opp følgende problemstillinger:
-    Sikringspakken fra regjeringen og ny nettleiemodell
-    Uholdbare store strømprisforskjeller mellom områder i Norge
-    Utjevning av de regionale forskjellene i nettleien
-    Reguleringsregime nettselskapene er underlagt og Kile - ordningen
-    Kravet til det funksjonelle skillet

Distriktsenergis syn på sikringsordningen

Denne stiller vi oss bak. Men det ble poengtert at ordningen ikke må gjøres permanent. Kommer det nye utfordrende tider, må en ny ordning ses på i lys av den faktiske situasjoner som rår på dette tidspunktet. Vi la også vekt på at en må vurdere det paradoksale ved at det er nettselskapene som skal stå for fradraget i strømregningen gjennom redusert nettleie. Dette rimer dårlig med den rolleforståelsen myndighetene for øvrig har, blant annet med krav til delte kundedatabaser, regler merkevarebygging og krav til et selskapsmessig og funksjonelt skille. Det må gås en ny runde på dette ved neste korsvei. 

De store og uholdbare prisforskjellene mellom områder i Norge.

Vi tok deretter opp de enorme og uakseptable prisforskjellene mellom nord og sør. Prisforskjeller kan vi leve med, men ikke i den størrelsesorden vi har vært vitne til denne høsten og vinteren. Statnetts nye markedsrapport som signaliserer en prisforskjell ut til 2026 på 30 øre er langt i overkant av det akseptable. Derfor ba vi statsråden ta tak og be Statnett komme på banen med forslag til tiltak på kort og lang sikt for å redusere prisforskjellene utover det å peke på svenskene alene. Distriktsenergi har selv vært i møte med Statnett om dette uten at det ble presentert noen tilfredsstillende løsninger for å redusere prisforskjellene fremover. 

Vi synliggjorde også betydningen av at ny nettleiemodell (effekttariffer) blir effektuert for alle fra januar neste år, som tidligere forutsatt. På dette punktet hadde statsråden synliggjort at det også er regjeringens syn, og vi hoppet derfor lett videre til neste sak på agendean.

Aldri et møte med statsråden for vår del uten å ta opp spørsmålet om en utjevning av de regionale forskjellene i nettleien

Statsråden ble minnet om at det ligger i Hurdalserklæringen at regjeringen skal utjevne de regionale forskjellene i nettleien, og at vi var skuffet over at det ikke var kommet inn noen ekstra midler i potten utover de 20 millionene som lå i statsbudsjettet levert av Solberg-regjeringen. Etter en kort gjennomgang av problemstillingene knyttet til utjevning eller mangel på sådan, opplevde vi at dette spørsmålet blir et 2023-spørsmål, slik også SV og SP har signalisert tidligere. 

Reguleringsregimet nettselskapene er underlagt og Kile-ordningen

Fra Distriktsenergis side ble det vektlagt verdien av at selskapene underlegges et nøytralt reguleringsregime, der reguleringen ikke trekker i en retning som gir enkelte selskaper store fordeler på bekostning av andre. Det er ikke opp til myndighetene gjennom reguleringen å peke på hvilke selskaper som har livets rett fremover. Det er de selskapene som jobber effektivt og følger med på den innovasjonen som bransjen er en del av og som også vil være her om noen år, uansett størrelse på selskapet. Men dette er da også sittende regjerings tilnærming i større grad opplever vi i Distriktsenergi, enn det som var den forrige tildel, der spørsmålet om størrelse og livets rett stadig ble satt på dagsorden, blant annet gjennom diskusjonen rundt kravet til det funksjonelle skillet. 

Unntak for force-majeure

I sammenheng med reguleringsregimet, kom vi også inn på betydningen av at det gis ett unntak for force-majeure under Kile-ordningen. Uten et slikt unntak er det flaks eller uflaks som avgjør hvorvidt man får seg en skikkelig økonomisk smell eller ikke. Er man i orkanens øye, risikerer man en betydelig smell, og er man utenfor økes egen effektivitet på grunn av andre selskapers elendighet. Sånn kan det ikke være. Problemstillingen aktualiserer seg nå der flere selskaper gjennom stormen i fjellene for noen helger siden i Sør-Norge. Det medfører Kile-kostnader av betydelig størrelse etter en storm det åpenbart ikke var mulig å investere seg bort i fra, i tråd med intensjonen bak Kile-ordningen.

Funksjonelt skille

Problemstillinger rundt kravet til det funksjonelle skillet, byråkratiseringen og de økte kostnadene, samt EUs krav til de med mer enn 100 000 kunder og tilsvarende krav på 10 000 kunder i Norge, var statsråden godt kjent med. Distriktsenergis syn likeså.  
 

15. desember 2021