None

Høye priser får NAV og kraftbransjen til å styrke samarbeidet

Ti prosent av landets befolkning bor i en husstand med vedvarende lavinntekt, og med dagens strømmarked er det knyttet stor bekymring til konsekvensene de høye prisene kan ha for denne gruppen. Det var utgangspunktet for et møte Arbeids- og velferdsdirektoratet initierte med kraftbransjen, representert av Distriktsenergi, Energi Norge og Samfunnsbedriftene i starten av desember.

De siste månedene har gradestokken krøpet nedover, samtidig som rekordhøye strømpriser har preget nyhetsoverskriftene og forbruket i de tusen hjem. Det har fått kraftbransjen og NAV til å intensivere samarbeidet og rutinene for dialog for å bidra til at strømkundene får betalt regningene sine, og at de på lengre sikt unngår at strømmen stenges om de ikke betales. 

Det legges til rette for at de som har behov og mulighet til det kommer seg gjennom årstiden med nedbetalingsordninger. I tillegg er det selvfølgelig begrenset mulighet for stenge strømmen i løpet av den kalde årstiden. Hovedutfordringen er likevel at strømselskapene og NAV ikke når fram til alle med informasjon og hjelp, og at flere opparbeider stor gjeld i løpet av vintermånedene.

Under radaren

Reglene rundt varsling og stenging av strømmen kan for mange oppleves som uklare, men i dag er dette godt regulert. Likevel kan dialogen – eller mangelen på dialog – med de mest sårbare kundene gjøre situasjonen krevende. Det forteller Tommy Grav i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

–  Vi har god oversikt over de som mottar økonomisk bistand. Hvis du har fått innvilget økonomisk sosialhjelp til boutgifter, vil støtte til strøm være en del av bistanden, også hvis strømutgiftene øker. For å kunne hjelpe folk, er vi avhengig av at de tar kontakt, eller at noen tar kontakt på deres vegne.       

 Hvis NAV ikke får kontakt med disse kundene, kan vondt bli verre. I stedet for å motta hjelp, står de i fare for å opparbeide gjeld som kan bli vanskelig å håndtere senere. I verste fall kan det gå ut over liv og helse. Grav forteller at det er flere grunner til at de mest sårbare kundene går under radaren.  

– En av årsakene er at økonomiske problemer er forbundet med mye skam. Det kan også handle om at livssituasjonen, eller den psykiske helsen deres, ikke gjør dem i stand til å ta kontakt med oss. 

Det er denne bekymringen som har bidratt til at samarbeidet mellom direktoratet og strømselskapene trappes opp ytterligere. Nå kjenner alle på ringvirkningene av strømkrisen på hvert sitt vis.

Kundehenvendelsene øker

Hos strømselskapene står ikke telefonene stille. Kraftriket er blant aktørene som opplever at enkelte kundegrupper søker mer informasjon og hjelp enn før.

– Vi merker en markant økning av henvendelser fra kunder som ikke kan gjøre opp for seg, og vi har tett oppfølging av dem for å unngå å si opp strømavtalen. Det er stor pågang på kundesenteret, og det har det vært i noen måneder. Vi har hatt en dobling av betalingsavtaler sammenlignet med i fjor, forteller Jorunn Rosendal som er kundesjef i Kraftriket.

De aller fleste gjør opp for seg eller inngår en betalingsavtale, men antallet har økt. På vei inn mot vinteren bekrefter Rosendal at strømselskapenes praksis om ikke å stanse strømavtalen vil fortsette, og at de vil gjøre det de kan for å hjelpe. Selv om det innebærer en risiko for strømselskapene. 

– Vi har gode rutiner og tett oppfølging av kundene etter at sakene har gått til inkasso, og vi følger tett opp på telefon med hver enkelt av dem. Hvis de ikke gjør opp det som er inngått i betalingsavtalen, vil leveransen til slutt bli stanset. De mister altså ikke strømmen, men da er det nettselskapet som tar over. Som strømleverandør har vi ikke så mye mer å tilby enn nedbetalingsavtaler og strømavtaler med forutsigbar pris, sier Rosendal.

Stenging av strømmen vurderes først når misligholdet er betydelig. Med tanke på sikkerhetsnettet som allerede eksisterer, er stenging av strøm både unødvendig og dramatisk. Derfor er det et ønske fra NAV om en tettere dialog med selskapene i slike saker, for å komme inn så tidlig som mulig og følge opp kundene før det går galt. 

Veien videre

Daglig leder i Distriktsenergi, Knut Lockert, kjenner seg igjen Rosendals beskrivelse av situasjonen. Han opplever at det inngås nedbetalingsavtaler med mange kunder som trenger et lite pust i bakken, der de samtidig viser at de kan gjøre opp regningen på litt lengre sikt. Dersom det ikke skjer, må NAV kobles inn.

– Slik situasjonen er nå, med høye strømpriser, er det en åpenbar risiko at ved å utsette betalingen kan regningen vokse i en grad som gjør det krevende å betale denne. Da er det nærliggende at NAV kommer inn og tar ansvar for kunden kanskje tidligere enn før. Fra Distriktsenergis side opplever vi at NAV gjør jobben sin på dette området, og trer inn der det er nødvendig, sier Lockert. 

Varslingsrutiner var blant temaene som ble diskutert i møtet mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og strømselskapene. Hovedregelen er at strømselskapene tilbyr nedbetalingsordninger, og at NAV involveres når kommunikasjonen mellom strømselskapet og kunden har opphørt.
 

13. desember 2021