None
Feilretting på Skarsvågfjellet - Finnmark. Foto: Oddbjørn Samuelsen    

Kile-ordningen er urimelig uten en force-majeureklausul - Nordkapp kommunestyre reagerer

av Knut Lockert
08. november 2021
På 71 grader nord er kommunestyret i Nordkapp kommune vitne til at NettiNord (tidligere Repvåg kraftlag) til stadighet opplever at særskilte utfordringer med vær og klima utfordrer strømforsyningen. Ofte skyldes en feil i nettet ekstremvær av typen du ikke kan finansiere deg bort i fra, og når først strømmen er gått hindrer ekstremvær kraftlagets ansatte og utbedre feil. Da løper Kile-kostnadene uten at kraftlaget får foretatt seg noe som helst og svekker selskapets økonomiske resultat og effektivitet. Slik kan det ikke være og det er ikke rart at det reageres.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

Inntektsrammereguleringen må være rettferdig nok for at bransjen skal kunne stille seg bak denne. 

Formålet med Kile-ordningen er å gi nettselskapene insentiv til å bygge og drive nettet med en samfunnsøkonomisk optimal leveringspålitelighet, det er viktig og vi stiller oss bak ordningens intensjon. Ordningen medfører at nettselskapene veier investeringer og relevante driftstiltak i nettet opp mot kostnadene ved et eventuelt utfall. Sånn skal det også være, men når nettselskapene møtes med Kile-ansvar og økonomiske tap uansett årsak til utfallet, vil det tidvis være tilfeldigheter som avgjør om nettselskapet får et Kile-ansvar eller ikke. En god Kileordning kan ikke basere seg på tilfeldigheter og om selskaper har flaks eller uflaks. 

Det er også dette som er Nordkapp Kommunes tilnærming til ordningen. De ser også det faktum at ved å ikke rette opp i denne urimeligheten, kommer kraftlaget også dårligere ut i effektivitetsberegningene sammenlignet med andre selskaper som ikke har disse utfordringene med vær og klima på tilsvarende måte som Repvåg kraftlag.  

Her må det komme en endring, i motsatt fall utfordres tilliten til en regulering, som bør treffe rimelig rettferdig når selskapene skal måles og konkurrere i effektivitet innenfor de regner som gjelder i regelverket. Reguleringen må rett og slett hensynta at selskapene har forskjellige rammevilkår i driften av nettet og forskjellige utfordringer i virkelighetens verden mht å sikre kraftforsyningen til enhver tid. 

RME har i disse tider Kile-ordningen oppe til vurdering etter at Distriktsenergi og Energi Norge tok dette konkret opp med RME. Vi har stor tro på at de vil se på urimeligheten gjennom at dagens praksis ikke hensyntar force-majeure i Kile-ordningen, og legge til rette for unntak dersom det er å anse som forcje majeure både når det gjelder grunnlaget for hendelsen som er årsaken til utfallet og når det kommer til muligheten til å rette feilen når vær, vind og myndigheter stopper montørene i selskapene fra å rette feilen i en periode. Eller som Nordkapp Kommune sa i sin uttalelse: «KILE taksameteret kan ikke løpe når det ikke er mulig å foreta seg noe på grunn av uvær og ras». 

NoneSkjermdump fra Sagat.no    None

Uttalelsen fra Nordkapp kommune

Nordkapp Kommune krever Force Majeure inn i KILE ordningen.

Repvåg Kraftlag introduserte «force majeure» som et begrep inn i KILE ordningen på NVEs Energiberedskapskonferanse i 2019. Agder Energi Nett støttet umiddelbart initiativet da også de følte urimeligheten i dagens KILE ordning. Distriktsenergi og Energi Norge mener også at force-majeure må vurderes inn i KILE ordningen. 

Formålet med KILE-ordningen er å gi nettselskapene insentiv til å bygge og drive nettet med en samfunnsøkonomisk optimal leveringspålitelighet. 
 
KILE-elementet representerer kundenes kostnader ved avbrudd, og ordningen innebærer at kundenes avbruddskostnader tas med i nettselskapenes bedriftsøkonomiske vurderinger. Insentivene i KILE-ordningen blir gitt i form av en inntektsreduksjon, slik at overskuddet i nettselskapene blir redusert når det oppstår avbrudd.
Formålet med ordningen er derfor viktig fordi kunder, uansett hvor i landet, skal ha samme sikkerhet for god strømforsyning. Men det er ikke riktig at lokale kraftlag skal straffes økonomisk når det ikke er mulig å starte med feilsøk og feilretting på grunn av forhold som ingen rår over. 
 
Når været er så ekstremt at det hverken er mulig eller forsvarlig å sende ut montører, eller når veiene er stengt på grunn av ras og dermed ikke kan benyttes kan det ikke være rett at kraftlaget skal straffes økonomisk. Å bygge et nett som ikke blir påvirket av de klimatiske forholdene som salting og ising av linjene, samt feil på grunn av ras eller nedising er ikke mulig.
 
Lokale kraftlag strekker seg langt for å oppnå en stabil strømforsyning, men den største økonomiske risiko er feil i nettet når veiene er stengt enten på grunn av ras eller ekstremvær. Eller når Redningsskøyta ikke vil frakte montører for feilretting på grunn av været.
 
Dersom det hadde oppstått feil i nettet påsken 2019, da både Nordkapp kommune og Måsøy kommune var totalt isolert på grunn av ras og rasfare i syv døgn, ville vårt lokale kraftlag vært konkurs. En feil som rammer Nordkapp kommune i 2 døgn koster ca. 22 MNOK. 
 
Når kraftlaget kan dokumentere at det er forhold utenfor sin kontroll som er årsaken til at de ikke kan starte feilretting med ugrunnet opphold (umiddelbart), kan det ikke være rett at kraftlaget skal straffes økonomisk.
 
KILE taksameteret kan ikke løpe når det ikke er mulig å foreta seg noe på grunn av uvær og ras. 

 

08. november 2021