None

Reguleringen må kompensere tilstrekkelig for ulempene ved å drive nett under krevende forhold

av Knut Lockert
06. oktober 2021
Reguleringen er bestemmende for selskapenes effektivitet og derigjennom for selskapets overlevelsesevne. Det innebærer at reguleringen må fungere tilstrekkelig og ha den nødvendige tilliten i bransjen. Nå har trinn 2 – rammevilkårskorrigeringen vært på høring og Distriktsenergi har naturligvis spilt inn synspunkter underveis og svart på høringen.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

Rammevilkårsjusteringen i trinn 2 er konstruert for å kompensere nettselskap som opererer under vanskeligere forhold enn nettselskapene i front. Det er her man legger inn i modellen forskjellen på å drive bynært med mange kunder, og det å drive i Distrikts-Norge med særskilte topografiske og værmessige utfordringer.

Det sier seg selv at en sammenligning aldri blir perfekt når et selskap driver på 71 grader nord med få kunder, stengte veier, regndrift og tøffe klimatiske utfordringer, skal sammenlignes med selskaper som driver bynært uten de samme utfordringene.  Men sammenligningen må være god nok og det er trinn 2, rammevilkårsjusteringen som må gi tilstrekkelig uttelling for å drive nett med særskilte utfordringer. 

Betydningen av rammevilkårsjusteringen bør økes

I våre tilbakemeldinger legger vi vekt på at den prosentvise delen som rammevilkårsjusteringen utgjør av den totale inntektsrammen, bør økes i forhold til dagens nivå på ca. 5 % av den totale fordelte inntektsrammen, for å sikre tilstrekkelig korrigering for krevende rammevilkår mellom selskapene. Vi tror også at lange tidsserier kan være interessante å vurdere i noen tilfeller. Som eksempel på dette kan KILE-kostnadene være mer riktig å bruke som et snitt over noen år. 

Faks eller uflaks må ikke avgjøre selskapenes effektivitet

Det er også slik at en del selskaper har særskilte kostnadsmessige utfordringer som de ikke får kompensert for i sammenligningen med andre selskap, med den begrunnelse at det er for få selskaper som har den samme ulempen og da passer det ikke inn i modellen til RME.  Det er selvfølgelig ingen begrunnelse vi kan leve med.  Modellen kan ikke stå i veien for de gode praktiske løsningene.  Da er rett og slett modellen for dårlig. 

Sentralitet ingen faktor å kompensere for

Det vil være ulike oppfatninger fra selskapene mht hvilke utfordringer som har en slik karakter at disse bør medføre en kompensasjon gjennom trinn 2.  I den anledning er det spilt inn sentralitet som en faktor det bør kompenseres for fra de største selskapene som ligger nettopp sentralt lokalisert med mange kunder til å ta regningen.  Fra vår side vil vi fraråde og bruke en slik parameter i rammevilkårsjusteringen og viser til at i trinn 1. får man godt kompensert for antall abonnenter og at trinn 1. teller 70% inn i reguleringen.  Det å få ekstra betalt i rammevilkårsjusteringen for å ha abonnenter på rekke og rad i bynære strøk, blir nærmest tullete når man vet hvilke utfordringer selskapene i Distrikts-Norge sitter med. 

RME med bra prosess

Vi vil gjerne berømme RME for den prosessen de kjører i anledning endringer i reguleringen, der bransjen trekkes godt inn i utviklingen av regelverket underveis, blant annet gjennom referansegruppen der Distriktsenergi med flere er deltagere.  Nå er det å håpe at tilbakemeldingene blir godt veiet og hensyntatt så langt rimelig er. 

Vi forventer at et forslag til revidert rammevilkårskorrigering blir sendt på høring neste vår med en sannsynlig ikraftredelse fra 2023.

Det er i RME rapporten nr. 4 Status på arbeid med ny rammevilkårskorrigering i beregning av inntektsramme det er redegjort for for det pågående arbeidet med revidering av rammevilkårene i innteksregulering av nettselskap.  

RME- rapporten kan du lese her

Distriktsenergis svar på høringen kan du lese her
 

06. oktober 2021