Kravet til det fordyrende og byråkratiserende funksjonelle skillet har vært gjenstand for mye oppmerksomhet siden Reiten foreslo å innføre både et krav til det selskapsmessige skillet og kravet til det funksjonelle skillet i forbindelse med lanseringen av den berømte «Reiten-rapporten» i 2014. Kravet til det selskapsmessige skillet er gjennomført og det er et krav med flere fordeler enn ulemper og Distriktsenergi stiller seg bak dette. Kravet til det funksjonelle skille derimot, eller bedre forklart, kravet til et ledelsesskille innebærer for mindre selskaper kun plunder og heft, flere kostnader og unødvendig byråkrati. Kravet bør reverseres.
Politikerne bør legge til rette for næringslivet og ikke spenne bein på dette
Politikernes rolle må være å legge til rette for næringslivet og ikke spenne bein på dette med unødvendige og byråkratiserende krav, som med kravet til det funksjonelle skillet. I dette tilfellet er det nettopp det et flertall på Stortinget gjorde, ved at de dyttet på et krav til det funksjonelle skillet for å bidra til strukturendringer. Eller som det het når regjeringen Solberg la fram endringene i energiloven; «Funksjonelt skille bidrar til en bedre organisering av energiselskapene, som igjen kan gi strukturendringer med realisering av stordriftsfordeler og lavere kostnader.
Det er nesten utrolig at Stortinget har meninger om hvordan bransjen skal organiseres når vi vet at bransjen er regeltro, leverer både på effektivitet og på leveringskvalitet, alle selskaper, store som små. Her velger Stortinget å gå rett inn i selskapenes styrerom og tar jobben som selskapets styrer og eiere må ta, nemlig hvordan ønsker vi å forvalte vårt eierskap i et selskap gitt alle relevante hensyn. Nå har vi også fått meldingen om at et selskap, Stange Energi, legger inn årene begrunnet med at det var krav til det funksjonelle skillet som veltet lasset. Etter vårt syn kan dette ikke være noe Stortinget er bekjent av. Nå kan den nye regjeringen gjøre noe med dette unødvendige kravet.
Overoppfyller EU´s krav
En AP-SP regjering ser vi ikke for oss overoppfyller EUs tilnærming til kravet om det funksjonelle skillet. SP ønsker å se på hvilket handlingsrom vi har i forhold til EUs regelverk og har ofte brukt økende byråkrati for å se på nettopp dette. Med et krav til det funksjonelle skillet for selskaper med mer enn 10 000 kunder i Norge og et EU som ikke har bedt om dette, nettopp fordi det erkjennes at kravet er byråkratiserende og kostnadsdrivende for mindre selskaper.
Derfor bør dette på bordet når SV skal diskutere plattform med regjeringspartiene AP og SP. For AP og især SP, må det være et arbeidsuhell at saken ikke kom inn i Hurdalsplattformen.
Verdens enkleste krav å reversere
Det er uproblematisk å reversere en endring i kravet til det funksjonelle skillet i tråd med EUs tilnærming på 100 000 kunder, eller løfte dette kravet fra dagens 10 000 kunder til 30 000 kunder, som Stortinget også ved et tilfelle satte som grense.
En reversering innebærer kun at konsernet får tilbake sine helt legitime eierrettigheter til å velge de personene de ønsker i ledelsen i konsernet og velge sine styrer selv. Dette burde være grei styring for partiene AP og SP i dialogen med SV. For som Barth Eide avsluttet denne seansen på årskonferansen «vi har vel noen venner i tillegg som mener det samme».
Stortinget la seg på 10 000 kunder med denne åpenbare begrunnelsen «Det foreslåtte unntaket fra kravet om funksjonelt skille vil samtidig redusere risikoen for at de minste selskapene påføres urimelige kostnader». Men også selskapene fra 10 000 oppover mot 100 000 som er kravet til EU får en kostnadsmessig og byråkratiserende ulempe.
AP, SP og SV vil det samme – løft kravet til EU´s 100 000 kunder eller i det minste opp igjen til flere enn 30 000 kunder, som Stortinget i denne føljetongen vedtok i mars 2018, og som ble endret igjen til 10 000 kunder i januar 2019.