None

Grensen for kravet til det funksjonelle skille – fortsatt ikke avklart

av Knut Lockert
20. januar 2021
Komiteens behandling av grensen for hvor kravet til det funksjonelle skillet skal gå, er en politisk studie verdig.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

Komitebehandlingen forteller oss mye om de politiske skillelinjene mellom partiene i et valgår. Partiene SV, SP og AP ønsker seg en grense på 100 000 kunder (EU-grensen), mens Frp legger seg primært på en nullgrense. Regjeringen har som kjent foreslått 10 000 kunder. I øyeblikket er det ikke flertall for noe som helst.

Likevel, etter alt og dømme tror vi stortingsbehandlingen vil gi oss en grense på 10 000 kunder, slik regjeringen har foreslått.  Hvorvidt Frp legger frem en subsidiær tilnærming til støtte for regjeringens forslag på 10 000 kunder gjenstår å se.  Vi ser flere skriver at de kommer til å gjøre dette basert på en underliggende avtale.  I Distriktsenergi er vi blitt lurt før, så vi tør ikke være sikre på dette.  Dessuten er det slik at dersom det ikke blir enighet om noe forslag, er det Frp som får det som de vil.  Da er det et krav til funksjonelt skille for alle.

AP, SV og SP må følge med i timen nå

Den mulige kommende regjeringskonstellasjonen må altså følge med i timen her, dersom Frp sitter stille i båten og ikke foretar seg noen ting.  Da må partiene SV, AP og SP som har lagt seg på 100 000 kunder, enten få regjeringen til å møte de på en eller annen måte, på 100 000, på 30 000, som Stortinget anmodet om i 2018, eller fremme et subsidiært forslag på 10 000 kunder.  Uansett hva de gjør her må de sikre at kravet ikke blir null, som er resultatet, om det ikke blir flertall for noe forslag.

Partiene AP, SV og SP tar til motmæle mot økte kostnader og økt byråkratisering

Det er ikke omtvistet at kravene til det funksjonelle skillet gir mindre selskaper økte kostnader og et økt byråkrati. Det er derfor gledelig at en kommende mulig regjeringskonstellasjon tar bransjen på alvor og ikke ønsker å dytte unødvendige og fordyrende vilkår på kraftbransjen. Her legger partiene seg på det nivået EU legger seg på som er på 100 000 kunder. Like vilkår for selskapene i Europa pleier å være et godt utgangspunkt.

Regjeringen derimot med sitt forslag mener det er betimelig å dytte litt av ulempene på selskapene med flere enn 10 000 kunder, men understreker at det blir litt for mye byråkrati og kostnader om kravet skulle gjelde for alle.  Og de understreker da dette også på følgende måte;

«Noen selskaper har så få kunder og lav omsetning at kravet om funksjonelt skille vil være en uforholdsmessig stor ulempe. Ved fastsettelse av nedre grense må det tas hensyn til at Norge har en nettselskapsstruktur med mange små nettselskaper, og denne strukturen vil ikke være sammenlignbar med europeiske land med få og store selskaper.»

Helt ko-ko

I følge Europower uttaler leder av komiteen Ketil Kjenseth i Venstre at det å forhandle med SP, AP og SV ville vært helt ko-ko, da disse partiene legger seg på grensen på 100 000 kunder.  

Fra Distriktsenergis side er det nesten så en ikke tror det en leser. Venstre sier ja til EU og Venstre påberoper seg at det er partiet for de små og mellomstore bedriftene i Norge. Fra vårt ståsted må vi innrømme at hva som er helt ko-ko her, det er det grunnlag for å diskutere.

Fremskrittspartiet markerer seg

Med sin tilnærming til Frp om at alle selskapene må være underlagt kravet til det funksjonelle skillet, får vi bekreftet at partiet mener det er riktig å dytte kostnader og byråkrati på nettselskapene for på den måten å bli kvitt disse med tyngende vilkår. Vi forstår ikke at denne tilnærmingen er i tråd med partiprogrammet til Frp. De påberoper seg å være et antibyråkratiparti. Men det viser seg i denne saken at det er et ja til mer byråkratiparti og et ja til større selskaper lokalisert i de største byene parti. Underlig synes vi.

Vi kunne forstått det om verden var slik at landets nettselskaper, store som små, ikke gjorde jobben sin skikkelig. Men slik er det jo ikke. Heldigvis ser det ut til at Frp vil støtte regjeringen på 10 000 kunder, og at kravet til 0 er en politisk markering, uten at vi forstår markeringen. Det er jo heller ikke slik at selskapene ikke må opptre nøytralt. Det selskapsmessige skillet, separerte kundedatabaser og en hel haug med andre regler sørger for det. Kravet til det funksjonelle skillet betyr i så henseende svært lite, om noe som helst.

Det blir trolig unntak for de med 10 000 eller færre kunder

Vi ender på 10 000 den 2 februar tror vi.  Men i denne verden er ingenting vedtatt før det er vedtatt.  Dessuten går en mulig kommende regjeringstro inn for en grense på 100 000 kunder i tråd med vårt ønske, så om siste ord er sagt i denne føljetongen er vi usikre på uansett utfall i Stortinget den 2. februar.

 

 

 

 

 

 

20. januar 2021