None
Foto: Hentet fra RME-rapporten: Fra brettet til det smarte nettet - Ansvar for driftskoordinering i kraftsystemet    

Framtidig ansvar for driftskoordineringen i kraftsystemet

av Knut Lockert
03. september 2020
I våres ble det fremlagt et arbeid under ledelse av Jørgen Bjørndalen fra DNV GL, der det ble sett nærmere på ansvar for driftskoordineringen i kraftsystemet via rapporten «Fra brettet til det smarte nettet». Et bra stykke arbeid som slår fast noen grunnleggende prinsipper vel verdt å ta med videre i dette viktige brytningsarbeidet for kraftbransjen.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

Bakgrunnen for arbeidet er at bransjen er i endring og derigjennom ble det fra myndighetshold initiert en bestilling av denne rapporten med følgende måltilnærming: «målet med arbeidet er å få et faglig grunnlag og en anbefaling til en hensiktsmessig organisering og ansvarsdeling mellom systemansvarlig og nettoperatører på alle spenningsnivå, som kan bidra til en mest mulig sikker og kostnadseffektiv nettdrift».

Les hele rapporten her.

Grunnleggende prinsipper lagt til grunn fra ekspertgruppen

Ekspertgruppen tar på alvor det åpenbare utgangspunkt om at alle netteiere har ansvar for eget nett og at nettselskap på ulike nettnivå er likeverdige parter. Deretter understrekes betydningen av dialogen for å sikre optimal nettdrift.

For Distriktsenergi er det viktig at rapporten understreker disse åpenbare, men viktige forutsetninger når ansvaret for driftskoordineringen er oppe til vurdering. Dette er viktig da arbeidet henger sterkt sammen med utviklingen av den fremtidige DSO-rollen i bransjen og Statnetts rolle i kraftsystemet.  Det handler ikke bare om å finne de beste løsningene for å sikre den beste leveringskvaliteten til enhver tid, men også om selskapenes fremtidige organisering og rolle i kraftsystemet. Derfor må det være enighet om noen prinsipper som ligger i bunn i de framtidige diskusjonene. Og her har man, slik vi ser det, etablert et godt grunnlag for å jobbe videre med rapportens øvrige anbefalinger.

Det er ikke antall selskaper som er utfordringen i driftsøyemed, men antall punkter

Rapporten legger opp at det er selskapenes valg om de vil samarbeide eller fusjonere. Og det er verdt å understreke at det er ikke antall selskaper som er utfordringen i driftsøyemed, men antall punkter. 

Målet kan ikke være å tilpasse seg reglene, men å utvikle bransjen til det beste for alle

Fra Distriktsenergis side vil også understreke at det er viktig å gjøre forandringer i regelverket gradvis etter hvert som utfordringene oppstår og en kjenner til problemstillingene med stor grad av sikkerhet. I motsatt fall risikerer man å blåse opp behovet og øke byråkratiet. En må også utøve varsomhet med å utarbeide et regelverk som treffer likt over alt, tatt i betraktning at behovet er forskjellig. I så fall står man i fare for å byråkratisere bransjen ytterligere og derigjennom øke kostnadene unødvendig for landets nettselskaper og kunder.

Rapporten påpeker viktige utfordringer knyttet til KILE-ansvaret

Rapporten drøfter utfordringer knyttet til Kile-ansvaret. Rapporten tar slik vi ser det her opp et særs viktig tema, uten at denne løser utfordringene. Det er en utfordring i dag at Statnett som netteier har et Kile-ansvar, men ikke som systemansvarlig. Kileutfordringer for netteiere som kommer som konsekvens av Statnetts «ordre» som systemansvarlig bør som hovedregel ikke belastes den uheldige netteier. Vi har også sett utfordringer der nabonett gjør en annen netteier en «tjeneste» gjennom å avlaste naboen, dersom det oppstår spesielle behov for naboen i vanskelige driftssituasjoner. Det skal man selvfølgelig gjøre. Konsekvensen kan dog være at det er den som avlaster naboen, som sitter igjen med Kile-ansvaret. Et ansvar en ellers ikke ville fått. 

Det er også slik at netteier får et Kile-ansvar der det er en nærliggende produsent som er årsaken til et utfall. Dette får netteier all den stund produsenten ikke har noe Kile-ramme. Dette kan gi åpenbare urimelige resultater for denne netteieren, som ikke er å bebreide men må ta den økonomiske belastningen for eventuelle feil hos en kraftprodusent, som gir utfall hos sluttbruker. Dette må det ryddes opp i.

Distriktsenergis høringssvar til rapporten kan du lese her.

03. september 2020