None
Tyssedal kraftstasjon ca. 1968. Inngangsparti til Tysso II. Foto: Nasjonalmuseet    

Energiklagenemda synliggjør et Kile-regelverk på ville veier

av Knut Lockert
29. september 2020
I dag straffes nettselskapene økonomisk etter Kile-ordningen uansett hva som er årsak til et strømutfall. Det er intet unntak, heller ikke for force majeure. Det må det bli for å unngå tilfeldigheter og urimelige resultater.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

Energiklagenemda fattet nylig en avgjørelse (18 september 2020) der Odda Energi Nett ble Kile-ansvarlig for et utfall som skyldtes en brann i Statkrafts koblingsanlegg i Tysso. Brannen medførte en utkobling i Åsen koblingsanlegg med sluttbrukerkonsekvenser. Det er ingen tvil om at Statkraft var årsaken til utkoblingen, men likevel er det Odda som sitter med den økonomiske belastningen etter Kile-ordningen av utfallet.

Avgjørelsen i nemda er nok riktig etter gjeldende regelverk, men regelverket den er basert på må det gjøres noe med. Begrunnelsen som gis av RME og i Energiklagenemda, er at konsekvensene av utkoblingen for Odda Energi Nett AS, er ikke tilstrekkelig store til at Odda Energi Nett sto i fare for å få en urimelig lav avkastning. I praksis betyr dette at dersom smellen hadde vært større og Odda Energi Nett var i ferd med å få økonomiske problemer, så kunne resultatet verdt annerledes. Denne sikkerheten i regelverket skal vi ha. Men det er ikke godt nok.

Vi stiller oss bak Kileordningens begrunnelse

Vi stiller oss fortsatt bak Kile-ordningen som en incentivordning, der formålet er å gi nettselskapene insentiv til å bygge og drive nettet med en samfunnsøkonomisk optimal leveringspålitelighet. Ordningen medfører følgelig at man skal veie investeringer i nettet opp mot prisen på et eventuelt utfall. Sånn skal det være, men når nettselskapene møtes med ansvar og økonomiske tap uansett årsak til utfallet, er det tilfeldighetene som rår. En slik tilnærming passer heller ikke med formålet bak Kilereglene.

Det var ikke Odda som var årsaken til utfallet, da bør de heller ikke måtte bære den økonomiske belastningen som et Kile-ansvar gir.  Låner man bort bilen sin og den blir levert tilbake som en skraphaug, har vi en forventning om at den som lånte bilen gjør opp for seg og tar kostnaden ved å reparere bilen. Legger man argumentasjonen til grunn, slik RME og Energiklagenemda argumenterer, slipper han å betale for skaden på bilen, dersom du som låner bort bilen din har økonomisk evne til å bære kostnaden selv. Det er denne underlige logikken bransjen blir møtt med i dagens Kileregelverk.

Denne tilnærmingen ser vi også der hvor naboer avhjelper hverandre i vanskelige driftssituasjoner. Om et nettselskap må legge inn tiltak i eget nett med konsekvenser for nabonettet på en slik måte at dette må driftes med små marginer for utfall, er det i dag slik at det er den som strekker ut hånden og avhjelper nabonettet, som risikerer å få Kilekostnaden ved utfall, grunnet naboens trøbbel i nettet. Slik skal det ikke være. Dette gir heller ikke gode incentiver for et godt samarbeid til kundens beste.

I rapporten «fra brettet til det smarte nettet» – ansvar for driftskoordineringen i kraftsystemet, tar opp utfordringene med Kileansvaret heter det; "Enkelte virkninger av KILE-ordningen fortjener nærmere oppmerksomhet. Fordelingen av risiko for KILE-kostnader mellom aktører oppfattes i flere situasjoner urettferdig. Incentivproblemet eksisterer fordi det ikke finnes trivielle løsninger. RME bør likevel se nærmere på muligheten for bedre allokering av risiko for KILE-kostnader. KILE-ordningen bør fungere slik at nettet blir driftet og utnyttet best mulig, samtidig som at risikoen bør fordeles mellom nettselskap i henhold til hvilken innflytelse de har over den konkrete risikoen til enhver tid."

Dette er slik vi ser det viktige innspill, som må følges opp. Det må være slik som utvalget sier, at Kile-ordningen må fungere på den måten at nettet blir driftet og utnyttet best på best mulig måte. RME har nå muligheten til å gjøre noe med dette, når de nå 1. november skal avgi sin innstilling til rapporten til OED.

Det kan ikke være slik at en skal straffes for hendelser som det ikke er samfunnsøkonomisk nyttig eller mulig å investere seg bort fra

Vi har tidligere skrevet om hvordan Kileordningen slår tidvis urettferdig ut i deler av landet med store værmessige utfordringer, der intet tilfelle synes å være ekstremt nok for å få unntak. Selv ved orkan styrke, der ingen samfunnsøkonomiske riktige investeringer vil kunne forsvares for å unngå feilen, møter nettselskapet Kilekostnaden. Nettselskapet risikerer å sitte i saksa nær sagt bokstavelig talt når orkanen står på og det kan være dager før nettselskapet får mulighet eller i praksis lov til å bevege seg ut for feilretting. Da snakker vi tilfeldigheter og grunnleggende utfordringer ved ordningen.  

En Kileordning uten muligheter for unntak er ikke forenelig med dagens DEA-regulering av nettselskapene

Nettselskapene reguleres etter en modell der det skal lønnes seg å drive effektivt. Kileordningen er en del av denne reguleringen. Og har man en modell der konsekvensene av å ikke drive effektivt over tid vil være store for et selskap, kan vi ikke ha et system eller en effektivitetsmåling nettselskapene imellom basert på tilfeldigheter. 
Dette må vi gjøre noe med og vi vil følge opp overfor rette myndigheter på dette området.  Vi er sikre på at vi ikke står alene i denne saken. 

Denne saken ble første gang publisert på Europower Energi den 27 september.

 

NoneEnergiklagenemda. Fra venstre: Per Conradi Andersen, Helle H. Grønli, Edna Grepperud, Morten Sundt, Henrik Bjørnebye og Sunniva Mariero Leknes.    None
29. september 2020