None

Funksjonelt skille (ledelsesskille) – den foreslåtte grensen på 10 000 kunder er for lav

av Knut Lockert
30. juni 2020
Distriktsenergi mener at kravet til det funksjonelle skillet er unødvendig, fordyrende og byråkratiserende. Vi anmoder om at Olje- og energidepartementet i sitt forslag til Stortinget legger seg på kravet tilsvarende 100 000 kunder som i EU. Alternativt bør en legge seg på 30 000 kunder, som gjenspeiler Stortingets anmodningsvedtak i 2018.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

Kravet til det funksjonelle skillet medfører en større byrde jo mindre selskapet er

Det er en kjensgjerning og heller ikke bestridt at kravet til det funksjonelle skille med de ulemper dette innebærer, medfører en større byrde jo mindre selskapet er. For de største selskapene er ulempene knapt nok tilstedeværende, mens for de mindre selskapene kan kravet være tilnærmet ødeleggende. Fordelene i et mindre selskap som har klare og enkle beslutningsprosesser og lite byråkrati vil bli spist opp av fordyrende og byråkratiserende beslutningsprosesser. Gjennom kravet til det funksjonelle skille oppnår man flere styrer, flere ledere, økte kostnader og økt byråkrati. For et lite selskap blir de økonomiske konsekvensene av disse grepene større enn i et stort selskap og det vil få tilsvarende negative effekter på selskapenes effektivitetsberegning i DEA-modellen og dermed på selskapenes inntektsgrunnlag. 30 000 kunder er således et bedre utgangspunkt for effektiv nettdrift i Norge enn den foreslåtte grensen på 10 000 kunder.

Anførselen fra enkelte større selskaper om at det er rettferdig med et krav til funksjonelt skille for alle, er således et svært dårlig argument, tatt i betraktning av at et slikt krav slår svært ulikt ut for mindre selskaper kontra større selskaper.

Kravet til det funksjonelle skillet gjenspeiler fortidens behov

Distriktsenergi har helt siden da Reiten i sin rapport fra 2014 foreslo et krav til et funksjonelt skille, stilt seg sterkt kritisk til dette kravet. Kravet er formelt begrunnet i et ønske om økt nøytralitet. Det er de siste årene kommet en rekke andre regelendringer som skal sikre at nettselskapene skal opptre nøytralt, samtidig som at bransjen siden forslaget kom i 2014 har utviklet seg i rekordfart. Det som kunne se ut som hensiktsmessige regelendringer når Reiten-rapporten kom, passer ikke nødvendigvis i 2020. Kravet til det funksjonelle skillet er et eksempel på dette. En endret kraftbransje og en rekke nye regler som skal sikre selskapenes nøytralitet har forsterket vår oppfatning ytterligere om at et krav til det funksjonelle skillet er unødvendig, fordyrende og sterkt byråkratiserende.

Det underliggende hensyn bak reglene om kravet til det funksjonelle skillet er et ønske om færre selskaper

Det er for Distriktsenergi vanskelig å forstå og akseptere at det er et rådende ønske om å spenne bein på deler av kraftnæringen, som er den næringen vi finner tilstede over hele landet med de ringvirkninger dette innebærer for lokalsamfunnet med hensyn til arbeidsplasser og inntekter. Kraftnæringen, herunder landets nettselskaper er uomtvistelig viktig for Distrikts-Norge og landets lokalsamfunn. Det samme gjelder landets nettselskaper.

Vi vet at de lokale energiverkene sikrer arbeidsplasser i Distrikts-Norge og vi vet at de lokale energiverkene er gjennomgående de beste på leveringskvalitet. Mange av de lokale energiverkene er også supereffektive. Fra enkelte hold har det blitt stilt spørsmål ved om disse selskapene har tilstrekkelig innovasjonsevne og innovasjonskraft for å henge med fremover. I Distriktsenergi deler vi ut en innovasjonspris til det selskapet som er lengst fremme på dette området siste år. Det vi ser er at utviklingen i enkelte selskaper er formidabel. I år var det Ren Røros som stakk av med denne prisen i sterk konkurranse med Sodvin, Sognekraft, Hallingdal kraftnett og Kragerø energi. Ingen av disse selskapene ser verdien av kravet til det funksjonelle skillet, men opplever kravet mest som byråkratiserende og fordyrende. Arnt Sollie, administrerende direktør i Ren Røros trakk da også fram som en underliggende årsak til deres suksess i innovasjonsarbeidet betydningen av å kunne involverer hele organisasjonen, uttalt blant annet til lokalavisen, Fjell Ljom 25. juni 2020

Det er ingen som vet hvilke selskaper som finner plassen sin i fremtidens nett-Norge, ei heller norske politikere eller byråkrater

Det er Distriktsenergis uærbødige påstand at landets stortingspolitikere skal være svært varsome med å på forhånd gjøre seg opp en mening om hvilke selskaper som har livets rett fremover, og utforme et regelverk som spenner bein på de selskapene som ikke stemmer inn i denne virkelighetsforståelsen. Vi tar neppe feil med en påstand om at disse fem nevnte selskapene som er svært gode på innovasjon og gode tilretteleggere for fremtidens energiforsyning ikke er med på listen over selskaper som fusjonskåte politikere ønsker å beholde, med sin generelle tilnærming om at stort er best. Det er ingen som vet hvilke selskaper som finner plassen sin i fremtidens nett-Norge, ei heller norske politikere eller byråkrater. Derfor vil vi anmode på det sterkeste å droppe et regelverk som er med på å underbygge en tilnærming om at noen har en evne til å se inn i glasskulen som ingen andre har.

Du kan lese hele vår høringsuttalelse her.

30. juni 2020