None

Rammevilkår for nettselskap i nord

av Johannes Kristoffersen
16. juni 2020
Sett fra Nord-Norge sitt perspektiv har vi med økende bekymring registrert en utvikling der selskaper i nord og i kystnære områder over tid har fallene effektivitet og lavere uttelling på rammevilkårsvariablene, samtidig som kostnadene ved avbrudd øker sammenlignet med andre landsdeler.

Johannes Kristoffersen

Analysesjef i Troms Kraft Nett AS

RME har forespeilet en økt vekting av kostnadsnormen. Ved denne som ved tidligere endringer er det igangsatt et arbeid som skal utforske om rammevilkårskorrigering fanger opp de relevante driverne. Et overordnet mål for vilkårene er fremdeles at alle selskaper, uavhengig av hvor de befinner seg, skal ha mulighet for rimelig avkastning over tid, gitt effektiv drift, utvikling og utnyttelse av nettet.

Det er prisverdig av RME å invitere bransjen til å komme med innspill til forbedring av en fremtidig reguleringsmodell. Som en del av dette arbeidet, mener vi at det er nyttig å evaluere tidligere arbeid om samme tema.

Modellene må ikke gi systematiske skjevheter grunnet lokalisering

I NVEs rapport nr. 71/2012 om endring av modeller for fastsettelse av kostnadsnormer fra 2013 skriver NVE: «Det er viktig at modellene ikke gir systematiske skjevheter i forhold til selskapenes geografiske lokalisering i seg selv.»  I rapporten fra 2012 konkluderer NVE med at Nord-Norge i gjennomsnitt ikke har lavere uttelling enn resten av landet og argumenterer for at modellen er balansert. NVE trekker likevel frem at spesielt selskaper i Finnmark har noe lavere DEA-resultater enn resten av landet og vil fortsette arbeidet med å undersøke hvorvidt det kan være visse typer rammevilkår som i tilstrekkelig grad ikke er fanget opp i modellapparatet.  

Fra nord har vi tatt initiativ til en undersøkelse fra resultatet av NVEs arbeid fra 2012. Til dette arbeidet har vi også valgt å hente faglig tyngde fra universitetsmiljøet i Tromsø. Innledningsvis ønsker jeg trekke frem at vi støtter insentiver til kostnadseffektiv drift og utvikling av nettet. Gode insentiver til å holde kostnadsutviklingen av kraftsystemet nede vil bidra til å styrke konkurransekraften i fornybarnæringen og sikre at kundene ikke betaler for høy nettleie.

Selskap i Finnmark og lengst nord har lavest uttelling på rammevilkårskorrigeringen

Rapporten som vi har fått utarbeidet, viser systematisk lavere resultat av effektivitetsmålingene for selskap i Nord-Norge sammenlignet med landet for øvrig. Avviket er for en stor del knyttet til korrigeringen i trinn 2 (rammevilkår) og utgjør på aggregerte tall for «resten av Norge» omtrent 3% poeng. Resultatet er tydelig signifikant ved bruk av sammenslåtte data for årene 2017-19 *.  Selskap i Finnmark og lengst nord har lavest uttelling på rammevilkårskorrigeringen.

* Utført av Professor Terje Vassdal og Universitetslektor Guanqing Wang ved Handelshøgskolen ved UiT.

Også for regionalt distribusjonsnett viser analyser av datamaterialet til NVE-RME at rammevilkårene over de siste fire år er 2,3% poeng lavere i nord vs. landsgjennomsnittet**.

** Ref. Johannes Kristoffersens utregninger.

Avviket kan høres lite ut i prosent, men utviklingen siden 2013 har vist at en større andel av inntektsrammen fordeles over rammekorrigeringen. Korrigeringen påvirker kostnadsnormen som igjen påvirker inntektsrammen. Et overslag viser at denne signifikante og systematiske skjevheten har omfordelt omtrent 1 milliard kroner over de siste fem år fra nord til sør. Det er også til å bekymre seg over at den viktigste rammevilkårs korrigering for oss lengst nord (Frost GEO 3) med positiv korrigering på 3,1% blir i noen år beregnet som ikke-signifikant regresjonskoeffisient og kandidat for utskiftning ved revisjon av modellen. Dersom GEO 3 svekkes, overføres 1 milliard ekstra i kommende 5 års periode.

RME må i rammereguleringen ta på alvor at "kart og terreng" ikke ser ut til å stemme mellom selskapene i Nord og landet for øvrig

Som avslutning ønsker jeg å understreke at vilkårene for nettdrift må være gjenkjennelig fordi vi bor der vi bor og selv om den siste vinteren har vært spesielt utfordrende er det forhåpentligvis faglige argumenter og dokumentasjon som skal til for at «kart og terreng stemmer litt bedre». Jeg håper også at  RME denne gangen er villig til å se på de grunnleggende paradoksene i modellen og ikke bare bevare det bestående og «gjemme seg bak utsagnet alle har litt av alt». 

 

Les rapporten: En analyse av effektivitetsnormen trinn1 og trinn2 for distribusjonsselskapene av elektrisk energi

16. juni 2020