I dag er det store forskjeller i nettleien avhengig av hvor nettkundene bor. Likere nettleie har vært en kampsak for Distriktsenergi i en årrekke og har vært en hyppig debattert politisk sak. Det er ventet at regjeringen i løpet av våren vil komme med en konklusjon og sende et forslag til Stortinget. Nå har Distriktsenergi sendt brev til Olje- og energidepartementet med et notat utarbeidet av konsulentselskapet Afry. Notatet beskriver hvordan en brukerfinansiert ordning kan gjennomføres og hva som skal til for å oppnå en reell utjevning av nettleien.
Du kan lese hele Afry-rapporten her.
- Den gjennomsnittlige nettleien i Norge er på 28 øre/kWh eksklusive avgifter, men det er flere nettselskaper som tar opp mot 50 øre pr/kWh og det er selskaper som har ned mot 21 øre i nettleie. De store befolkningsområdene i Norge har i snitt en langt lavere nettleie enn i distriktene. Derfor skal det ikke mye til for at alle landets nettkunder nærmer seg en gjennomsnittstariff, forteller Halvard Fjeldvær.
- Hva konkret er det Distriktsenergi nå ber Olje- og energidepartementet å gå for?
- Afrys utregninger forteller at med om lag 700 millioner i omfordeling mellom nettkundene er det ingen i Norge som vil betale mer enn 30 øre pr/kWh. Det er veldig lite beløp når vi vet at nettselskapene tar inn vel 19 milliarder av nettkundene i årlig nettleie eksklusive Statnetts regning for transmisjonsnettet, sier Fjeldvær.
- Hva vil dette koste nettkundene som i dag har en lav nettleie?
- Det avhenger av hvor mye regjeringen ønsker å utjevne nettleien. En avgift tilsvarende 700 millioner kroner til omfordeling innebærer en kostnad for en husholdning på så lite som 180 kroner i året. En utjevning på denne størrelsen bidrar til å senke nettleien til kundene av de 55 selskapene med høyest gjennomsnittlig nettkostnad i dag, sier Fjeldvær.
Afrys beregninger finner vi tabellen under: (Les hele rapporten her)
- Et alternativ til at nettkundene betaler for nettutjevninger er at det finansieres over statsbudsjettet?
- Ja, et alternativ til en brukerbetalt løsning er en tilskuddsordning finansiert over statsbudsjettet. Men en slik modell er vi skeptiske til. Dersom politikerne tar på alvor behovet for likere nettleie, er det kun en brukerfinansiert ordning som vil stå seg over tid. En ordning som skal kjempe årlig om midlene i statsbudsjettet vil ikke være robust nok og vil bli borte over tid, sier Halvard Fjeldvær.
Fjeldvær mener at en brukerbetalt løsning er fullt mulig å gjennomføre. - Det er enkelt og det er billig å sikre alle landets nettkunder en tariff nær gjennomsnittstariffen om det er politisk vilje til dette. Landets største byer vil også etter en slik omfordeling i snitt ha lavere nettleie enn i distriktene, sier Fjeldvær.
I januar i år oversendte Reguleringsmyndigheten for energi (RME) sin rapport om likere nettleie til Olje- og energidepartementet (OED). Et av forslagene til RME var å gjennomføre likere nettleie med en brukerfinansiert ordning. - Dette viser at en slik modell er gjennomførbar, avslutter Fjeldvær.
