Kraftforsyningsberedskapen rundt om i landet settes så til grader på prøve, og alle selskapene får nå testet ut krise- og kontinuitetsplanene og i ytterste forstand sin evne til å respondere på en akutt krise.
Kriseledelse og krisehåndtering er noe av det mest utfordrende en leder vil stå overfor. Det er i motgang og kriser at vi viser hvem vi er, og dette synliggjøres gjennom hva vi gjør. Eller hva vi ikke gjør. Nå er alle i krisemodus. Dette handler om liv og helse, og for kraftforsyningen handler det selvfølgelig også om operasjonell drift, men også hvordan selskapet strategisk skal håndtere og komme ut av krisen samlet sett. Her er mine råd til god krisehåndtering.
Organisér et kriseteam for å koordinere responsen
Første steg er å etablere et kriseteam med klare ansvarsområder og en struktur for arbeidsstrømmer og kriserespons.
Hva gjør du når krisen inntreffer?
- Etablér klare roller, ansvarsområder og mål.
- Lag en struktur for kriserespons med etablerte arbeidsstrømmer.
- Bli enige om hyppighet og format på møter og hvordan gruppen skal jobbe sammen.
- Lag en kommunikasjonsstrategi for å engasjere viktige interessenter som kunder, leverandører, eiere og egne ansatte.
- Etablér en plattform for å rapportere hendelser som påvirker dere.
Kartlegg både sannsynlige og worst-case scenarioer
Scenarioplanlegging er et godt verktøy i en krise. Det gir ledelsen bedre oversikt og synliggjør hvilke grep selskapet kan ta for å møte alternative fremtider på kort og lang sikt. Scenarioplanlegging gir bedre og sikrere beslutningsgrunnlag, og bidrar på denne måten til å redusere risiko.
En bedrift består av flere viktige faktorer. None
Slik går du frem
Lag sannsynlige og worst-case scenarier ved å vurdere hvordan ulike faktorer påvirker virksomheten din.
- Hva er risikoene selskapet står overfor?
- Hva er konsekvensene om disse hendelsene slår til?
- Hvilke tiltak kan iverksettes for å redusere risikoen for hendelsene?
- Hvilke tiltak trenger vi å forberede om det verste likevel skulle skje?
I denne krisen står vi som samfunn overfor noe vesentlig nytt. Det er nødvendig å være kritisk til de forutsetninger som er lagt til grunn i tidligere risikovurderinger. Samt i våre tidligere beredskapsplaner.
Viktige spørsmål å stille seg er:
- Hva vi gjør om 20 eller 40 prosent av arbeidsstokken skulle være forhindret å komme på jobb?
- Hva om dette inntreffer samtidig som det er en kritisk hendelse som må håndteres?
- Har selskapet sikker tilgang på folk til kritiske operasjoner?
- Hva er mest kritisk?
- Hva kan eventuelt utsettes eller nedprioriteres?
- Har selskapet sikker nok tilgang på kompetanse og tjenester fra sine leverandører?
- Finnes det reservemuligheter?
- Ved behov for tøffe prioriteringer: hvilke muligheter har man til å omprioritere ressurser mellom ulike funksjoner i selskapet?
Det bør også stilles spørsmål ved hva hele situasjonen gjør med risikobildet ellers. Samtidige hendelser vil være virkelig krevende. Her er det særlig verdt å trekke frem advarslene mot at kriminelle aktører kan utnytte situasjonen, og løsepengevirus er noe det da for eksempel er all grunn til å være på vakt overfor. Det er kanskje en ekstra grunn til å heve bevisstheten i hele organisasjonen på forsøk på både svindel og utpressing? Og kanskje en ekstra god grunn til å gjennomgå både risikovurderinger og planer for håndtering av slike hendelser også? Jeg ville i alle fall ha gjort det.
Det er mange spørsmål som bør stilles. Og mange strategiske og operative planer som må komme på plass. Jo mer konkret, desto bedre vil man være den dagen de tøffe valgene må tas. Kall det gjerne etterpåklok – på forhånd.
Når kriseresponsen er vel etablert, vil det fortsatt være behov for hardt arbeid. Med høy usikkerhet medfører behov for kontinuerlige vurderinger av godheten og tilstrekkeligheten i beredskapsplanene. Gjør evalueringer, lær og gjennomfør tilpasninger underveis. Vent ikke til krisen er over.
Evaluer fortløpende
- Ta hyppige gjennomganger av krisehåndteringen i ledergruppen.
- Ta hyppige gjennomganger av risikovurderingene.
- Evaluer og gjør jevnlige tilpasninger av beredskapsplanene – både i forhold til oppfølging av egne ansatte, drift og tjenesteleveranser, og krisekommunikasjon.
I skrivende stund rapporteres det at kraftforsyningen er under kontroll. Det er betryggende og viser verdien av den jobben som er gjort i bransjen gjennom mange år med forebyggende sikkerhet og beredskap. Bransjen har også mye erfaring med krisehåndtering og det står respekt av den gode kulturen og den kompetansen som finnes i bransjen. Det handler om å bygge videre på dette nå, og samtidig utfordre og bygge ut det som er av risikovurderinger, planer og operative tiltak.
