None

Funksjonelt skille - 10 000 kunder-grensen ute på høring

av Knut Lockert
16. april 2020
Grensen for hvor myndighetene velger å legge kravet til det funksjonelle skillet (ledelsesskille) har vært gjenstand for flere omkamper. Nå foreslår OED som forventet å sette grensen der regjeringen la den i Granavoldenerklæringen på 10 000 kunder. Frp er nøkkelen til om det blir en ren ekspedering av stående ordre fra regjeringen eller om det blir nok en omkamp.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

Fra Distriktsenergis side vil vi naturligvis igjen benytte anledningen til å forfekte våre synspunkter i spørsmålet om kravet til det funksjonelle skillet, som for alle beslutningstagere er vel kjent. Vi mener fortsatt at kravet til det funksjonelle skillet er unødvendig, det er fordyrende, og det er byråkratiserende. Punktum.

Det forunderlige er at det er konsensus om at kravet er fordyrende og byråkratiserende også fra forslagstillernes side. Det var også Reitenutvalget i sin tid enige i når forslaget ble fremmet i 2014 om at kravet til det funksjonelle skillet skulle stilles til alle. Målet var færre selskaper.

Det at Frp med mottoet: “For folk flest og reduser byråkratiet”, stiller seg bak er likevel noe underlig. Nå har Frp og de øvrige forslagstillerne bekjentgjort at de ønsker seg færre selskaper og at nettopp tyngende og byråkratiserende krav slår spesielt hardt ut mot mindre selskaper. Logikken finner man da i at disse selskapene vil gi opp og gå inn i de større selskapene. Vårt svar på det er i korte ordelag at politikerne skal vokte seg vel for å komme med regler som gir denne skjeve vinklingen i konsekvens og dermed mene noe om hvilke selskaper som har livets rett over tid. Alle selskaper må drive effektivt og de må følge med i tiden for å være en del av vår verden inn i framtiden. Så enkelt og brutalt er det. Vi tror også at når koronapandemien skal oppsummeres, er det ikke sikkert at konklusjonen er at stort er best.

10 000, 30 000 eller 100 000 kunder?

Som kjent må det en endring til i lovverket før den første januar 2021 for at kravet til det funksjonelle skillet ikke skal gjelde for alle, slik Stortinget sa i 2016.

I 2018 ble det en bred behandling i Stortinget om hvor grensen for kravet til det funksjonelle skillet skulle ligge. Det ble sett på fordeler og ulemper, Stortingets flertall bestemte seg gjennom et såkalt anmodningsvedtak for at grensen skulle ligge på 30 000 kunder.

Deretter gikk Krf inn i regjeringen og paradoksalt nok ble grensen nå satt til 10 000 i regjeringserklæringen, selv om Krf i sin tid var av de partiene som la seg på 30 000 kunder i 2018. Grensen på 30 000 ble redusert til 10 000 gjennom en klassisk politisk hestehandel på Granavolden.

Det forunderlige og noe spesielle her er at grensen på 10 000 ikke er fremmet i den offentlige diskusjonen eller blant politikerne på lik linje med behandlingen av grensen på 30 000 kunder, som Stortinget gjorde en grundig evaluering av.

Hvorfor ikke 100 000 som i EU?

“Hvorfor ikke?”, har vi også forfektet hele veien. Det er jo bare her til lands vi kjører på med strengere og mer byråkratiserende krav enn det de gjør i EU. EU har selv lagt grensen på 100 000 kunder med den begrunnelsen at for selskaper med færre kunder blir et slikt krav unødvendig byråkratiserende og fordyrende, men det hører vi altså ikke på i Norge – igjen underlig nok.

Selv om vi skulle ønske oss 100 000-grensen som i EU, vil vi i høringen primært rette våre argumenter rundt 30 000-grensen - som Stortinget har behandlet og i sin tid vedtatt. Vi ønsker at Stortinget skal følge opp sitt eget vedtak og ikke la seg bli kuppet av regjeringen slik de ble på det tidspunktet Krf skiftet partner fra Stortingssalen til regjeringskontorene.

Det er kun i teorien at kravet til det funksjonelle skillet øker selskapenes nøytralitet

Selv om det er uttalt en rekke ganger at det er et ønske om færre selskaper som ligger bak ønske om kravet til det funksjonelle skillet skal gjelde flest mulig selskaper, er den «formelle» begrunnelsen at et funksjonelt skille vil øke selskapenes nøytralitet.

Det er gjort en rekke regelendringer de siste år for å sikre nettopp dette, kravet til nøytralitet. Listen er lang og vi nevner følgende: 

  • Krav til selskapsmessig skille.
  • Krav til deling av kundedatabaser mellom nett og kraft.
  • Etableringen av Elhuben.
  • Nye forskrifter til konserninterne kjøp. 
  • Energilovforskriften; Nye forskrifter for bruk av overskuddskapasitet for nettselskapet.
  • Energilovforskriften; Ny presisering av plikten til nøytral og ikke-diskriminerende opptreden.
  • Energilovforskriften; Nye vilkår for samarbeid om felles driftssentral mellom nettselskap og foretak som driver produksjon av elektrisk energi eller fjernvarmevirksomhet.
  • Energilovforskriften; Salg av fiberkapasitet engros. Nettselskap skal ikke bygge opp egen fiberkapasitet med formål om å selge eller leie denne ut. Salg av fiberkapasitet skal skje på like og ikke-diskriminerende vilkår.
  • Energilovforskriften; Ny bestemmelse om markedsføring av nettselskap. For å sikre at nettselskap opptrer nøytralt i forbindelse med markedsføring og kommunikasjon foreslår NVE en bestemmelse som regulerer dette. Hensikten bak endringen er å redusere forvirringen som oppstår hos sluttbruker når nettselskapet har samme navn som andre foretak i konsernet, og kraftleverandører generelt.
  • Innstramminger (som fremmer nøytralitet) i DEA modellen som måler effektiviteten i nettselskapene.
  • Innføring av hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på noen av de nye bestemmelsene.
  • Innstramming av insentiver til kostnadseffektivitet for nettselskaper. Det er bestemt at reguleringsmodellen strammes inn i 2023 (økt vekting av kostnadsnormene) som vil gjøre det vanskelig å ikke drifte nettselskapet kostnadseffektivt.
  • Regnskapsmessig skille er på plass, som gir økt transparens.
  • Myndighetene bruker ressurser på tilsyn for å sikre at kostnader er ført riktig (revisorgodkjent).

Når en ser på alle ovennevnte punkter, ser vi at det er gjort en rekke endringer for å sikre nettselskapenes nøytralitet de siste årene. Mange av disse stiller vi oss bak, men det er vår klare mening at et krav til det funksjonelle skillet ikke forsterker nøytraliteten i praksis, men derimot utelukkende øker kostnader og byråkratiet i selskapene.

Vår oppfordring er at Stortinget må ta tilbake vedtaket sitt på 30 000. Det kan de om Frp vil. I motsatt fall blir saken en ekspedering og vi er på 10 000 kunder som foreslått.

Distriktsenergi skal naturligvis svare på høringen der fristen er satt til den 1. juli.

Høringsnotatet kan du lese her.

16. april 2020