None
Olje- og energiminister Tina Bru (H) måtte avlyse møtet med Distriktsenergi grunnet Korona-krisen. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen    

Korona-avlyst møte med statsråden

av Knut Lockert
23. mars 2020
Det er naturligvis koronaviruset som først og fremst preger energiverkene og våre politikere disse dager. Likevel kan man nedenfor lese om litt av det vi ville tatt opp med olje- og energiministeren denne gang - om møtet ikke hadde blitt korona-avlyst.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

Selskaper uavhengig av størrelse tar endringsutfordringen – i motsatt fall vil de over tid bli borte

Det er viktig for Distriktsenergi og formidle til statsråden at evnen til å bestå som et godt og effektivt nettselskap først og fremst handler om at det tas gode og fremtidsrettede beslutninger i de enkelte selskapene, uavhengig av om selskapet er stort eller lite. Vi ville dermed ha advart mot at det kommer beslutninger og krav fra myndighetene, der man på forhånd favoriserer noen selskaper på bekostning av andre.

Så langt har vi sett at myndighetskrav tidvis har hatt en innretning som har favorisert de større energiselskapene, som det særnorske kravet til det funksjonelle skillet. I andre land er dette kravet som kjent gjeldende kun for selskaper med fler enn 100.000 kunder. Myndighetene er også ferd med å innføre tilsvarende særnorske krav i forbindelse med merkevare og krav til navnebytte. Økt byråkratisering er sjeldent et gode og treffer mindre selskaper ofte tøffere enn selskaper med større ressurser.

Vi er overbeviste om at når en snur seg og skrur tiden tilbake om noen år, vil noen og enhver kunne få seg en overraskelse med tanke på hvilke selskaper som har utviklet seg og fortsatt er tilstede og preger norsk energiforsyning.

Byråkratiserende tiltak må reduseres

Vi ville også fortalt statsråden at Distriktsenergi ser med økende bekymring på myndighetenes prioriteringer av saker. Opplevelsen er at saker uten relativt sett stor betydning tidvis får uforholdsmessig stor oppmerksomhet fra myndighetene, på bekostning av viktigere saker. Hvordan myndighetene velger å benytte store ressurser på å bøtelegge nær sagt en hel bransje på tynt grunnlag for datakvaliteten til elhub, mens grunnleggende forskriftsendringer, som kravene til det selskapsmessige og funksjonelle skillet og merkevaredifferensiering enda ikke er ferdig, er en gåte. Det er feil prioriteringer og det provoserer.  Kravet til det selskapsmessige og funksjonelle skillet ble vedtatt i 2016 med virkning fra 2021 og enda er ikke viktige bestemmelser i havn. Det er selvfølgelig ikke godt nok.

Likere nettleie

En annen kampsak - likere nettleie - ville naturligvis stått på agendaen. 

En gang for alle ville vi slått hull på myten om at en utjevningsordning på noen måte påvirker effektiviteten til selskapene. Det er ikke tilfelle og dette vet bransjen, men til tross for dette brukes argumentet for å unngå en utjevning av noen størrelse om man da måtte være imot en utjevning.  Mot bedre viten, tør vi påstå.

Det er utarbeidet et notat fra Afry som går gjennom selskapenes motivasjonsfaktorer og drivere med henhold til å drifte et nettselskap. Dette ville vi lagt fram. Notatet vil bli tatt opp i egen sak senere.

Når det gjelder finansieringen av likere nettleie ville vi sagt at det er viktig med en brukerfinansiert ordning, i tråd med det også RME har som et alternativ til OED. I tillegg ville vi understreke at ordningen må være robust og dermed stå seg over tid. Vi foreslår en finansiering på tilsvarende måte som Enova-avgiften. En burde også vurdere å sette potten til for eksempel 3% av samlet inntekt, tatt i betraktning at summen på inntektsrammene varierer fra år til år. Vi ville også synliggjort tabellen nedenfor som viser at det skal svært lite til for at alle i landet nærmer seg en gjennomsnittspris i nettleie.

 

Av tabellen kan vi lese at dersom utjevningspotten legges på 497 millioner vil kundene til 55 nettselskaper få redusert tariffen og ingen ville betalt mer enn 30 øre/kWh. Når vi vet at samlet inntektsramme eksklusive Statnett er på vel 19 milliarder og at staten tar inn vel 11 milliarder bare på elavgiften, er spørsmålet om likere nettleie kun et spørsmål om politisk vilje. Dette er lett å få til om man vil. Og som alle som jobber med det vet nå, byråkrater, politikere og bransjen, dette går ikke over uten at en finner en egnet løsning.

Kile-ordningen og force-majeure

Distriktsenergi stiller seg bak Kile-ordningen, men mener at det er elementer av denne vi nå må se på. Kile-ordningen er skrudd sammen slik at selskapene skal avveie hensynet til kostnadene ved å investere på den ene siden, mot en eventuell kile-kostnad ved at strømmen uteblir på den andre siden. Vi kan aldri investere oss bort fra alle utfall. Ikke er det mulig og skulle man prøve ville det blitt altfor dyrt. Det perfekte investeringspunktet kjenner vi selvfølgelig ikke, selv om vi streber etter dette. Vårt poeng med en evaluering av ordningen er at enkelte ganger blir strømmen borte uten at en på noen måte kunne forhindre det, eller at man pålegges en kostnad der andre er årsaken til utfallet.

NoneDette kartet viser stengte veier nord i Finnmark tidligere i vinter. Et av mange eksempler i år.    None

Norge er et langstrakt land og de utfordringer vi har ett sted, er ikke nødvendigvis like vanlige et annet sted. Reiser vi lengst nordpå oppleves det stengte veier relativt ofte. Det er vær og vind som gjør at strømmen går, da får ikke mannskapene til nettselskapet mulighet til å bevege seg ute for de stengte veiene er også stengt for nettselskapets ansatte. Det kan ta tid og kile-kostnadene løper – løper på et helt annet vis enn i et område der klima og snøforhold er annerledes. Dette må vi se på om er rimelig og rettferdig og innenfor Kile-ordningens formål.

Vi har også eksempler at produsenter påfører nettet utetid, men at det netteier som må ta kostnaden i og med at en produsent ikke har inntektsramme. Ikke veldig rettferdig og det kan være sterkt urimelig. Slik kan vi fortsette, men vårt poeng her er altså at nå må vi se på Kile-ordningen og evaluere denne.

I det vi er i ferd med å avslutte møtet, ville vi garantert avslutte med å si at vi er spente på hvordan spørsmålet om likere nettleie nå vil følges opp videre og minne statsråden på at det haster å gå til Stortinget med terskelen for kravet til det funksjonelle skillet.

23. mars 2020