None

Det funksjonelle skille fra tåkeheimen

av Knut Lockert
15. desember 2020
Nylig ble vi klar over at unntaket fra kravet til det funksjonelle skillet, slik dette er foreslått fra regjeringen, ikke blir vedtatt før nyttår. Litt billedlig, men likevel beskriver Europower denne situasjonen på en slik måte at 73 selskaper blir lovbrytere fra nyttår.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

Ja, takket være en håpløs behandling av et håpløst regelverk blir de faktisk det. Dog uforskyldt og uten konsekvenser må vi tro. I Distriktsenergi har vi sagt at her er det bare å sitte stille i båten i den forstand at en ikke må forholde seg til en nullgrense i påvente av et forventet unntak er vedtatt i Stortinget. Noe annet vil være meningsløst.

Denne saken ble først publisert på Europower Energi 11. desember 2020.

Politikere dere er i ferd med å spenne beina på David

Kravet til det funksjonelle skillet er som tatt ut i fra tåkeheimen. De færreste skjønner hva regelverket egentlig forteller oss. Likevel, det lovgiver skriver er at dette ledelsesskillet skal sikre nødvendig nøytralitet, mens regjeringen i oversendelsen til Stortinget forteller oss at det det egentlig handler om, er å komme med tyngende byråkratiserende tiltak for å ta knekken på veldrevne nettselskaper i Distrikts-Norge for på den måten å dytte disse selskapene inn i folden på de største nettselskapene. Noen klapper nok i hendene og venter på gaven, især når strategien for å vokse i regionen er å innlemme selskapene rundt inn i områdets største nettselskap.  For som regjeringen skriver i oversendelsen av unntaket på 10 000 kunder til Stortinget; «Funksjonelt skille bidrar til en bedre organisering av energiselskapene, som igjen kan gi strukturendringer med realisering av stordriftsfordeler og lavere kostnader.» Spinnvilt.

Politikerne må legge til rette for et mangfoldig næringsliv – eller?

Det kan ikke være politikernes rolle å ta stilling til hvilke selskaper som har livets rett og hvilke som ikke har det. Med den tilnærmingen ville ikke Bodø-Glimt vært et fotballag i stand til å vinne serien i år og knuse den største fotballgiganten i Norge, Rosenborg 5-1 i sitt siste oppgjør mot dem. For i 2017 var Glimt langt nede og Rosenborg var laget som satt på kompetansen og hadde pengene. Glimt hadde jo hverken spillere, kompetanse eller den økonomien som skulle til. Dette tankesettet er den reelle begrunnelsen bak reglene om det funksjonelle skillet. Vi kan love dere at dersom politikere og byråkrater legger til rette for norske nettselskap og ikke overlesser disse med unødvendige fordyrende og byråkratiserende tiltak, er det INGEN gitt å vite noe sikkert om hvem som er de beste og mest foroverlente nettselskapene om noen år.  Vi vet jo alle hvordan det gikk med Glimt i år.  Glimt knuser alle rekorder i Tippeligaen og giganten Rosenborg sliter.  Hvem skulle trodd det i 2017?

Nøytralitetsaspektet som begrunnelse her, det tror vi ikke på lengre.  Det er et uttal av regler som sikrer tilstrekkelig og nødvendig nøytralitet i dag. 

30 000-grensen ble satt etter en god diskusjon i Stortinget, mens 10 000-grensen ble bestemt etter en politisk hestehandel

Europower forteller oss at komitemøte ble avholdt torsdag uten at partiene ble enige om grensen på 10 000 som foreslått? I så fall håper vi inderlig at det som diskuteres er å løfte grensen opp til 30 000 kunder igjen, som Stortinget etter en grundig behandling vedtok i 2018. Grensen på 10 000 ble lagt på bordet i en politisk hestehandel når Krf gikk inn i regjeringen med H, V og den gang Frp i januar 2019. I Distriktsenergi har vi mest sans for en saksbehandling der argumentene er på bordet og diskuteres åpent og ikke som her hvor man har byttet et økende byråkrati mot norske selskaper i bytte mot noe annet.

Nå håper vi inderlig at flertallet i komiteen øker grensen for kravet til det funksjonelle skillet tilbake til 30 000 kunder, som Stortinget vedtok i 2018. For som flertallet den gang la til grunn i representantskapsforslaget, når det opprinnelige vedtaket på et krav til funksjonelt skille for alle, som senere som endte med unntak for selskaper med 30 000 kunder eller færre ble diskutert.

 «Disse medlemmer mener lovendringen favoriserer de store nettselskapene, bygger byråkrati og påskynder unødvendige strukturendringer i nettselskap over hele landet. Disse medlemmer viser til slutt til at lovendringen har store økonomiske og driftsmessige konsekvenser». 

Nettopp sier vi. «Disse medlemmene» og deres partier er fortsatt på Stortinget. Forskjellen fra den gang er at Krf nå er i regjering, som foreslår en grense på 10 000 kunder. 

 

 

 

 

15. desember 2020