None

Er det mulig å overleve som et mindre nettselskap med dagens monopolregulering?

av Knut Lockert
26. november 2020
Spørsmålet i overskriften må suppleres med om det er mulig å overleve som et mindre nettselskap og samtidig sikre rimelig avkastning til eier med dagens monopolregulering. Dersom man driver effektivt og samtidig møter fremtiden med en aktiv tilnærming til digitaliseringen, bør svaret være et åpenbart ja. Det er dessverre ikke så enkelt.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

I Distriktsenergi er vi svært opptatt av at reguleringen av nettselskapene fungerer etter hensikten, at den fremmer selskapenes effektivitet og treffer godt uavhengig av om selskapet er stort eller lite. Modellen er skjør og den vil aldri være perfekt – spørsmålet vil være, når er den god nok?

Reguleringen må være nøytral

Et av de mest brukte ordene i norsk kraftforsyning de siste årene må vel være ordet nøytralitet. Det gjennomsyrer hele kraftforsyningen, og slik skal det også være. Det bør også gjelde reguleringen av selskapene, nøytralitet i den forstand at noen selskaper ikke skal fremmes og tilgodeses i reguleringen på bekostning av andre. Slik reguleringen ser ut i dag, er vi usikre på om reguleringen er nøytral nok om man setter de større selskapene opp mot de mindre.

Selskapenes overlevelsesevne avhenger av at reguleringen treffer

La oss se for oss et selskap med noen tusen kunder med krevende topografiske og klimatiske forhold – selskapet driver effektivt så langt det er praktisk mulig og selskapet har en kultur der en bruker tid på og ønsker å anvende fremtidens teknologi. Et slikt selskap må det være rom for innenfor gjeldende rammeregulering. Slik det ser ut nå innenfor dagens regulering er det vår påstand at det slett ikke er sikkert at dette selskapet har livets rett fremover, om vi nå ikke passer på utviklingen av reguleringsregime.

Rammevilkårsjusteringen kan avgjøre

Dette selskapets overlevelsesevne, gitt at det er godt drevet avhenger av om reguleringsmodellen treffer selskapet godt eller ikke. Dette selskapet med få kunder og utfordrende topografiske og klimatiske forhold må i praksis få uttelling i reguleringens trinn 2. (rammevilkårsjusteringen). Det betyr i praksis at de må få uttelling for de ulempene de har ved å ligge der de ligger, i sammenligningen med selskaper som ikke har de samme topografiske og klimatiske forholdene. I dag er det snø, vind, jordkabel, småkraft, helning, øyer, skog, avstand kyst og ising som gir en uttelling sammenlignet med andre selskaper som ikke har disse utfordringene.

Et selskap med beskrevet overlevelsesevne effektivitetsmessig henger på om disse parameterne treffer selskapet og i så fall med hvor mye. Det gis for eksempel ikke uttelling for ulemper med reindrift og stengte veier eller det noen velger å kalle for bynære forhold. 

Trinn 2 løfter mange selskaper med mer enn 20% i effektivitet og for enkelte selskaper, mer enn dette også. De større selskapene har i snitt en fordel av dette parameteret med ca. 4% og snittet for Distriktsenergis medlemmer er på ca. 10%, og for enkelte selskaper på 20-30 %. Likevel er betydningen av trinn 2 kun ca. 6% av den totale inntektsrammen for landets nettselskaper. Vi må spørre om det er for lite og dermed om de ulempene trinn 2 skal kompensere for ikke kompenseres nok. Mye tyder på det.

Svaret på denne utfordringen fra myndighetshold synes å være konsolidering. Bare for å si det igjen. Konsolider gjerne, men det blir feil om det er reglene som gjør det så vanskelig å drive grisgrendt at konsolideringen tvinger seg fram. Reglene skal være nøytrale, de skal sikre næringsutvikling og ikke stå i veien for dette. Et regelverk som tvinger selskapene sammen er ødeleggende og ikke oppbyggelig. Igjen jeg snakker om selskaper som virkelig gjør jobben sin.

Det paradoksale er nemlig at med en gang du «blander» det mindre selskapet med et effektivt stort i reguleringen, blir også det mindre selskapet mer effektivt. Samfunnsøkonomisk trenger det ikke å ha skjedd noen ting. Nettet, kundene og de utfordrende driftsforholdene til det mindre selskapet er de samme som før og koster det samme i regi av det nye større selskapet. Men sammenslåingen gjør at det store mer effektive selskapet «gir» litt av sin effektivitet til det mindre selskapet. For kundene i et AS Norge er det ikke spart en krone og de må betale det samme som før, dog med noen nye geografiske forskjeller.

I Distriktsenergi kommer vi til å jobbe aktivt med disse reguleringene fremover og påpeke det samfunnsmessige perspektiver og konsekvensene av reguleringen slik det ser ut i dag. Vi har lagt utfordringen fram for Afry, og deres umiddelbare tilbakemeldinger på utfordringen med noen få store selskaper og reguleringen er tilkjennegjort her.

Hva slags AS Norge ønsker vi oss?

«Basert på de grove analysene forventer AFRY et økende gap i effektivitet mellom større og mindre nettselskaper. Dette innebærer imidlertid ikke at den eneste løsningen for å styrke selskapets effektivitet er å inngå i en av de største nettselskapene. AFRY har observert at samarbeid og lokale løsninger også kan åpne for kostnadsreduksjoner» forteller AFRY til Distriksenergi.

Vi kommer til å henge på denne debatten rundt innretningen på reguleringen og valget 2021 er et strålende utgangspunkt for denne diskusjonen også inn mot de bestemmende myndigheter. I bunn og grunn handler det også om hvordan vi ønsker oss et AS Norge inn mot 2030.

26. november 2020