None

Nettselskapene bør få inntektektene for kraftproduksjon i eget nett

av Knut Lockert
20. november 2020
De regionale distribusjonsnettene bør få inntektene fra innmatingstariffen – og ikke sende pengene videre til Statnett.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

Teksten i denne saken er etter avtale i hovedsak hentet fra Energi Norges hjemmeside.

Flere lokale og regionale nettselskap har fått økte kostnader i forbindelse med sterk vekst i tilknyttet produksjon de senere år. Mens netteiere med lokalt distribusjonsnett får beholde innmatingstariffen fra produsentene i sitt nett, må nettselskap med regionalt distribusjonsnett sende denne inntekten videre til Statnett. Slik vi ser det bør også de regionale distribusjonsnettene få sitte igjen med innmatingtariffen til å dekke kostnader med produksjon i eget nett.

– Asgeir Aase i SFE nett (nå linja AS) har tll Energi Norge og i dialog med Distriktsenergi uttalt sin frustrasjon på gjeldende regelverk på følgende måte; Nettselskap i område med mye ny produksjon har tatt svært store investeringer for å etablere nødvendig nettkapasitet i regionalt distribusjonsnett, uten å kunne ta anleggsbidrag og uten å få inntekter. Regningen går dermed direkte til forbrukskunder i form av forhøyet nettariff. Dette er urimelig og det er på høy tid å endre dette.

Analyse

Sammen med Distriktsenergi har Energi Norge fått gjennomført en analyse av konsekvensene for nettselskapene av at innmatingsavgiften blir liggende i regionalt distribusjonsnett der kraften mates inn. I analysen legger vi til grunn at Statnett vil øke uttakstariffen for å kompensere for inntektsbortfallet. Med utgangspunkt i foreløpige data hos RME fra 2019 viser Afry at det dreier seg om en omfordeling av om lag 10 % av de totale kostnadene som nettselskapene betaler til Statnett.

Har tatt opp saken med RME

Afry sine beregninger viser at 21 nettselskaper får reduserte kostnader til overliggende nett (Statnett), mens 47 selskaper får økte kostnader. Omsatt til nettleie ser vi at endringene er moderate. Den største økningen er på om lag 1 øre/kWh, mens de fleste nettselskapene har langt mindre endringer. Analysen viser at for eksempel Skagerak Nett og Mørenett kan få en reduksjon i nettleie på rundt 0,2 øre/kWh, mens Elvia og Kragerø Energi kan få en økning på rundt 0,3 øre/kWh.

– Det er på tide å gjennomføre denne endringen, og resultatene av analysen viser at det er små konsekvenser for nettkundene, sier Per Bjarne Mosdal, administrerende direktør i Odda Energi Nett.

Energi Norge og Distriktsenergi har tatt saken opp med RME som vil vurdere hvorvidt innmatningstariffen skal bli liggende igjen i regionalt distribusjonsnett.  En eventuell endelig beslutning vil tilligge OED i en sak som denne. 

Ett prinsipielt spørsmål

Distriktsenergis tilnærming til saken er åpenbar og den samme som Mosdal og Aaser redegjør for.  Det er prinsipielt galt at inntektene fra produksjon ikke ligger igjen i regionalnettet.  Det er vanligvis der kostnadene påføres nettet, og da bør inntektene eller deler av disse også ligge igjen i regionalnettet.  I motsatt fall er de øvrige kundene i det respektive regionalnettet som tar denne kostnaden og ikke de som står for den. 

 

 

 

 

20. november 2020