None

Regjeringen foreslår for Stortinget et unntak fra kravet til det funksjonelle skillet på 10 000 kunder

av Knut Lockert
30. oktober 2020
Omsider foreligger det en sak til Stortinget der Regjeringen fremmer et forslag om at de nettselskapene som har 10 000 eller færre kunder unntas fra kravet til å gjennomføre et funksjonelt skille (ledelsesskille).

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

De som har fulgt oss i denne saken er kjent med at vi mener en grense på 10 000 er for lavt.  Prinsipielt mener vi at Stortinget burde lagt seg der EU ligger på 100 000 kunder, eller alternativt på 30 000 kunder som er i tråd med anmodningsvedtaket i Stortinget fra 2018.

Les saken på regjeringen.no

Likevel er vi fornøyde med at regjeringen nå omsider kommer med en sak til Stortinget slik at dette unntaket som foreslås trer i kraft i tide. Alternativet hadde vært at alle selskaper hadde vært underlagt et krav til det funksjonelle skillet og derigjennom hadde måtte bære de unødige kostnadene og byråkratiske ulempene som forslaget innebærer. Det er også begrunnelsen nevnt fra regjeringens side ved at de skriver «Det foreslåtte unntaket fra kravet om funksjonelt skille vil samtidig redusere risikoen for at de minste selskapene påføres urimelige kostnader.»

Det funksjonelle skillet har til hensikt å fremme strukturendringer

Det kanskje noe mere bemerkelsesverdige er at de også skriver at kravet til det funksjonelle skillet innføres for å bidra til strukturendringer. Det var som kjent ikke et hensyn i startfasen når dette ble diskutert, da var det viktig av hensyn til nettselskapets nøytralitet. Regjeringen skriver nå «Funksjonelt skille bidrar til en bedre organisering av energiselskapene, som igjen kan gi strukturendringer med realisering av stordriftsfordeler og lavere kostnader.»

Det at man er ærlig i utformingen av regelverket og hensynene bak er bra, men vi undres over at det er et regelverk av byråkratiserende karakter som skal tvinge bransjen i en strukturell endring i retning av færre selskaper. Det betyr at regjeringen her spenner bein på deler av bransjen ved helt bevisst å gjøre dagene vanskelige og mere byråkratiske for å oppnå et annet politisk mål. Det paradoksale er at dette gjøres av en regjering som ønsker å avbyråkratisere Norge og med støtte fra et parti som ønsker det samme.  

Politikernes jobb burde ha vært å legge til rette for at selskapene kan gjøre en best mulig jobb uavhengig av størrelse. Strukturendringer diskuteres mange steder og det kan gode grunner til å velge sammenslåinger eller ikke, men at regjeringen mener det er god politikk å spenne bein på noen selskaper og fremme andre, det er mer enn bemerkelsesverdig. Det faktum at regjeringen med dette ikke har tillit at selskapenes styrer og deres eiere er i stand til å foreta de beste vurderinger i disse diskusjonene er også en smule underlig. 

30. oktober 2020