None
Vegard Strand er leder for fagområdet rammebetingelser i Tensio.    

- Bransjen bør ta initiativ til en dialog med Skatteetaten

av Knut Lockert
20. oktober 2020
Skatteetatens tolkning av regelverket for forbruksavgiften har skapt hodebry for både kunder og nettselskaper. Utfordringen har blant annet vært å forstå, veilede og verifisere hvem som etter reglene har krav på redusert sats på forbruksavgiften, og hvilke aktiviteter i en virksomhet som har krav på redusert sats. Derfor oppfordrer Vegard Strand i Tensio at bransjen går i dialog med Skatteetaten.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

I den anledning viser Strand til saken som sto omtalt på Distriktsnergi.no der VOKKS Nett bli ilagt tilleggsskatt fordi Skatteetaten legger til grunn at VOKKS Nett har praktisert regelverket for fritak av forbruksavgift feil.

Tidligere var det Tolletaten som hadde ansvaret for å følge opp dette regelverket, men som tidligere omtalt i en artikkel her hos Distriksenergi i august er dette ansvaret nå flyttet over til Skatteetaten.

Tensio skjønner frustrasjonen i VOKKS

-  Tensio har lagt merke til uenighetssaken mellom Vokks Nett og Skatteetaten. Sakens kjerne går på utfordringene ved håndtering av kunder med blandet avgiftsmessig forbruk. Enkeltkunder kan ha noen aktiviteter som har krav på avgiftsfritak på kraft som forbrukes, mens andre aktiviteter skal betale full sats. Det kan derfor være krevende å få til en riktig avgiftsmessig håndtering av forbruker, sier Vegard Strand, leder for fagområdet rammebetingelser i Tensio.

Strand viser til at utfordringen også er synliggjort i en nylig høring fra Skatteetaten vedrørende avgift på kraft som benyttes i datasentre til utvinning av kryptovaluta. Høringsforslaget gikk ut på å innføre full avgift på kraft som ble benyttet til utvinning av kryptovaluta mens annet kraftforbruk i samme datasenter ville ha rett på redusert avgiftssats. I revidert nasjonalbudsjett for 2020 ble forslaget trukket tilbake. Dette ble blant annet begrunnet med utfordringene knyttet til at aktiviteter i samme anlegg skulle ha ulik avgiftsmessig behandling med tilhørende avgrensningsproblematikk, administrative problemer og utfordringer med gjennomføring og kontroll av et slikt regelverk.

Som utgangspunkt blir all kraft som leveres ilagt full elavgift. Det er likevel mange viktige unntak fra hovedregelen og en stor andel av kraften som forbrukes i landet vil enten kunne leveres avgiftsfritt eller med redusert sats.

- Jeg tror bransjen med fordel kan ta initiativ til en dialog med Skatteetaten for å løse opp i flokene. Det er et behov for at roller og ansvar tydeliggjøres, og at fortolkningen av regelverket på området gjennomgås. Ingen som er tjent med uklarhetene rundt dagens praksis, hverken nettselskapene, kundene, eller Skatteetaten selv, sier Strand.

Fra Distriktsenergi:

I Distriktsenergi er vi klar over frustrasjonen fra nettselskapene på dette området. Ikke bare fungerer nettselskapene som innkrevingssentraler for staten, men de risikerer i praksis å sitte igjen med risikoen for forståelsen av et krevende regelverk. Det minste vi kan forlange må være at Skatteetaten svarer på spørsmålene om tolkningen av eget regelverk og at de svarer innen rimelig tid. Det er kunden som er pålagt å betale forbruksavgift og når det er tvil om forståelsen av regelverket, må det være kundens ansvar å avklare eget skattegrunnlag og ikke nettselskapet. Praksis viser som nevnt at Skatteetaten er lite tilgjengelig og at det er vanskelig å få gode avklaringer.

Energi Norge er med

Slik kan det åpenbart ikke være. Fra vår side vil vi ta initiativ til en dialog med skatteetaten på dette området. I den anledning har vi kontaktet Energi Norge som er med på en offensiv overfor Skatteetaten sammen med oss for å finne en vei ut av dette uføret. 

20. oktober 2020