None
Nettleie

Høring levert – likere nettleie i sikte

av Knut Lockert
07. januar 2020
Det er nå det gjelder. Myndighetene og politikerne har diskutert problemstillingen om likere nettleie i årevis og endelig foreligger det en tilnærming fra myndighetshold som kan utgjøre en reell forskjell, og gi en mer riktig nettleie. Det er på tide at kundene av selskaper som ligger i utsatte områder møter en rettferdig nettleie, som uten en utjevningsordning i gjennomsnitt vil ligge langt over bynære selskapers tariffer, uansett hvor effektive selskapene måtte være.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

Paradoksenes tid kan være forbi

Vi minner om at strøm er et nødvendighetsprodukt. Alle trenger det. Vi minner også om dagens paradoks der en i områder med mye produksjon, som i Sogn og Fjordane har kundene blant landets dyreste nettleie, selv om vannet fosser over bare meter unna kunden, mens nettleien er lavest i områder, som i Oslo uten nevneverdig kraftproduksjon. Vi nevner også at i områder der nettselskapet tar ansvar for elektrifiseringen av Norge med batterier og elektriske ferger, der møter ofte den lokale kunden høyere nettleie enn andre steder. Med en reell utjevning av nettleien gjør man noe med disse unødvendige paradoksene. 

120 kroner pr husstand i året gjør en reell forskjell

Med en utjevningsordning tilsvarende 500 millioner kroner, ca. 120 kr pr husstand pr. år (ekskl. mva) for en husholdning med 20 000 kWh i forbruk, får vi en reell utjevning, en utjevning der kundene betaler en tariff i dag begrenset oppad til ca. 30 øre kWh. Dette er en betydelig og riktig endring i favør av kundene i områder med utsatt topografi og relativt sett få kunder å fordele nettleien på. 500 millioner kroner tilsvarer vel 2,6 % av de samlede inntektsrammer selskapene fakturerer nettkundene, som er på vel 19 milliarder kroner årlig eks Statnetts inntektsramme. 

Tilskuddet må tas inn over tariffen og ikke gjøres avhengig av årlige statsbudsjettsforhandlinger

Syretesten på om man virkelig ønsker en utjevningsordning eller ikke vil fort handle om hvordan pengene til utjevning skal innhentes. Fra Distriktsenergis side er vi soleklare på at de årlige forhandlinger rundt statsbudsjettet ikke er stedet å hente pengene til tilskuddsordningen. Da er vi overbevist om at ordningen over tid vil bli borte i kampen om midlene til all verdens gode ordninger. Dette er den samme tilnærmingen bransjen har hatt i spørsmålet rundt kraftskatten. Vi stoler ikke på at pengene går tilbake til kommunene over tid, dersom staten og finansdepartementet får kloa i disse og midlene skal settes opp mot andre gode formål.

Vi påpeker også at Inntektsrammene vil variere over tid. Derfor bør det vurderes om tariffpotten bør være basert på en andel av bransjens inntektsramme (eksempelvis 3 % av bransjens samlede tillatte inntekt, eksklusive Statnett), at ingen skal betale mer enn 25 % over gjennomsnittlig nettkostnad per kWh, eller et fast beløp. 

Fusjoner et dårlig virkemiddel

Høringsdokumentet tar til ordet for at nettleien vil bli likere også gjennom organisering i større enheter. Vår kommentar til denne tilnærmingen er følgende. Dersom det er ønskelig med en fusjon ser vi at denne tidvis stoppes av for store forskjeller mellom nettleien i de ønskede fusjonerende selskapene. Likere nettleie kan følgelig like gjerne trekke i retning av fusjoner som å stoppe disse. Vi ser også at der det er gjennomført fusjoner som i Trøndelag med Trønderenergi og NTE (Tensio) der opprettholdes en selskapsstruktur som betyr at det ikke oppnås lik nettleie. Vi ser også utfordringer i fusjonen mellom Eidsiva og Hafslund som til Europower den 7.1.2020 opplyser at det foreløpig ikke er bestemt om nettleiene skal bli like.

Vi understreker også at et vedtak om en fusjon mellom selskaper, er et eieranliggende og regelverket fra sentralt hold bør utformes uten sikte på å trekke i den ene eller andre retning. Uansett er fusjoner som sådan intet svar på utfordringene med ulik nettleie i Norge, all den stund en fusjon medfører hva tariffen angår bare at man flytter på grensene mellom lav og høy tariff, med mindre vi står igjen med ett nettselskap i Norge. Det tror vi ingen er tjent med.

Distriktsenergi minner også om at vel 60 nettselskaper i Norge undertegnet et opprop til myndigheten der det ble understreket betydningen av likere nettleie. Oppropet kan lese her. 

Landets største selskaper har naturligvis ikke undertegnet et slikt opprop, all den stund de i dag i snitt har lavere nettleie enn sine naboer av naturlige grunner, og fordi oppfatningen er at de mister et virkemiddel på å få kjøpt opp naboen for en billig penge.  

Nå er det på tide å lytte til kundene i distrikts-Norge som betaler i snitt langt høyere nettleie enn i de bynære strøk. Er det vilje hos politikere ser vi at det er fullt mulig å gjøre tariffen mer rettferdig med enkle grep.  

Hele høringen kan du lese her.

07. januar 2020