None

Morna Erna – det funksjonelle skille i spill?

av Knut Lockert
20. januar 2020
Med Frps exit fra regjeringen, kan kravet til det funksjonelle skillet igjen være i spill. Sannsynligheten for at vi ender opp med et krav til det funksjonelle skillet for alle nettselskaper med flere enn 30 000 kunder øker.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

Litt historie

For å friske opp hukommelsen bestemte Stortinget i 2016 at kravet til det selskapsmessige og funksjonelle skillet skulle gjelde for alle nettselskaper uavhengig av størrelse. Dette selv om EUs krav kun gjelder selskaper med mer enn 100 000 kunder. Deretter kom det ett anmodningsvedtak i Stortinget i 2018, der de ba regjeringen om å fremme et lovforslag som satte grensen til 30 000 kunder. Så fikk vi sittende regjerings Granavoldenerklæring, som med KrFs inntreden i regjeringen endret dette kravet til 10 000 kunder. 

Hva nå?

Med ny regjering uten Frp vil de tre resterende partiene styre videre i ett mindretall. Dette åpner opp for flere scenarier. Solberg uttalte at de tre gjenværende partiene vil styre videre på Granavoldenplattformen, mens Jensen var klar på at denne var ikke Frp lengre bundet av etter regjeringsexiten. Naturlig nok. 

Regjeringen uten FrP vil være i mindretall og det innebærer at regjeringen uten FrP må ha støtte i Stortinget for å få flertall for krav til et funksjonelt skille for de selskapene som har mer enn 10 000 kunder. Et FrP i opposisjon vil jo etter all sannsynlighet hjelpe dem med dette, da innføringen av det funksjonelle skillet var viktig for FrP, mens KrF hadde et klart annet syn på dette spørsmålet. Men nå er det ikke like åpenbar at grensen på 10 000 kunder blir lagt fram for Stortinget i hele tatt. Det underlige er likevel at Regjeringen uten FrP vil styre etter Granavoldenplattformen mens FrP vil styre etter eget forgodtbefinnende. Det betyr om man tar det bokstavelig at Regjeringen får igjennom det FrP er enige i og at Frp kan navigere slik de vil.  Det tror vi vil medføre at også Regjeringen vil tenke seg litt om på hvilke saker de vil prioritere fremmet fra plattformen og om de også skal justere tilnærmingen noe.  Ellers vil FrP åpenbart gis "alle fordelene" ved å stå utenfor Regjeringen fremover.  Det tror vi ikke regjeringen vil se på over tid. 

Blir saken nå ikke fremmet i Stortinget er det siste vi har Stortingets anmodningsvedtak fra 2018 på 30 000 kunder.  Men også dette må tilbake til Stortinget og vedtas i tide før 2021. 

Opposisjonen for øvrig

Verken AP eller de øvrige partiene i opposisjon har løpt etter dette kravet til det funksjonelle skillet. Kravet til det funksjonelle skillet for alle har vært drevet av Høyre og FrP med Venstre på lasset. Det betyr at blir saken med krav til det funksjonelle skillet til alle selskaper med mer enn 10 000 kunder fremmet for Stortinget er det i praksis FrP som må si ja til dette. 

Ikke optimalt med usikre rammebetingelser

Usikkerhet knyttet til rammebetingelser er åpenbart ingen fordel. Men likevel er det slik at kravet til det selskapsmessige skillet gjelder med frist fra 2021, samme tidspunkt som kravet til det funksjonelle skillet forventes innført. Kravet til det selskapsmessige skillet rigger selskapene seg for og et eventuelt krav til det funksjonelle skillet på mer enn 10 000 eller 30 000 kunder kan selskapene innordne seg etter i forlengelsen av kravet til det selskapsmessige skillet. Det er derfor ingen grunn til av hensyn til nettselskapene å ikke løfte grensen opp igjen til 30 000 kunder. 

Fra vår side har vi hele tiden vært soleklare på at kravet til det funksjonelle skillet er unødvendig, byråkratiserende og fordyrende for landets nettselskaper og deres kunder. Det betyr at jo høyere grensen settes, desto mer fornøyde er vi på vegne av våre medlemmer og deres kunder. Vi stiller oss fortsatt uforstående til at Norge med ca 2,5 millioner nettkunder, legger seg på helt andre krav enn det EU gjør til sine medlemsland med flere hundre millioner nettkunder. 

20. januar 2020