None
Tegning: Alf Bruseth.    
Nettleie

Konkurransetilsynets nei til lik nettleie og ja til fusjoner

av Knut Lockert
16. januar 2020
Dagens næringsliv viet lørdag 11. januar Konkurransetilsynets og deres underlige nei til likere nettleie i Norge stor plass i avisen. Det var nei på lederplass, Konkurransetilsynet sa nei til likere nettleie i en større sak på side 16 og 17 og i tillegg hadde konkurransedirektøren en kronikk inne i avisen på side 75, der han ba om færre nettselskaper.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

For å ta lik nettleie først. Hvorfor er dette en sak for Konkurransetilsynet? Dette må være langt utenfor Konkurransetilsynets formål? Nettselskapene er monopolister og er underlagt regulering av NVE og ikke Konkurransetilsynet.  

Likere nettleie svekker ikke incentivene til å drive effektivt

mener at likere nettleie vil svekke incentivene til å drive effektivt i nettselskapene. DN skriver «Konkurransetilsynets poeng er at forslagene om tiltak for å jevne ut nettleien vil svekke motivasjonen for mer effektiv drift». Det er selvfølgelig intet mer enn en påstand og en påstand uten hold i.  Det er flere grunner til dette. Den åpenbare begrunnelsen synliggjøres gjennom det hverken DN eller Konkurransetilsynet nevner, nemlig reguleringen av nettmonopolene - den såkalte DEA-reguleringen.  

Denne innebærer at NVE måler alle nettselskapenes effektivitet. Her settes selskapene opp mot hverandre etter forskjellige parametere, så ser man hvilke selskaper som er mest effektive. Er et selskap etter denne målingen mer enn gjennomsiktig effektivt får dette en effektivitetsscore på mer enn 100 prosent. Er selskapet mindre effektivt enn gjennomsnittet blir det mindre enn 100 prosent effektivt. Selskapene er over tid avhengig av å drive effektivt for å kunne høste tilfredsstillende avkastning til sine eiere. I motsatt fall vil de få en stor utfordring med å henge med videre i bransjen. Dette vet selskapene og det er dette systemet som er den store drivfaktoren for at selskapene driver så effektivt som mulig. Et selskap kan følgelig ikke tillate seg å slappe av med en mer utjevnet nettleie slik DN og Konkurransetilsynet tar til ordet for.  

Det er også slik at om man skulle følge logikken til DN og Konkurransetilsynet, skulle selskaper som har lav tariff i dag egentlig ikke bry seg så mye om å drive effektivt fordi andre har dyrere nettleie. Det er selvsagt ikke slik. 

Det er liten sammenheng mellom selskapenes effektivitet og størrrelsen på nettleien

Husk også at det ikke er noen åpenbar sammenheng mellom hvor effektivt et selskap er og den prisen kunden betaler. Vi har svært effektive selskaper i Norge, som Nord Salten Kraft, som er et supereffektivt selskap, men likevel har høy nettleie og vi har eksempler på det motsatte, med selskaper som er ineffektive etter NVEs måling, men likevel har en lav nettleie. Selvfølgelig skal selskapene drive effektivt og smart, men effekten på tariffen er som nevnt svært begrenset om man sammenligner med hvor effektive selskapene er eller ikke er. 

Dagens nettleie med systemfeil

DN og Konkurransetilsynet unnlater også å nevne en av årsakene til at utjevningsproblematikken er kommet opp, er at områder slik som i Sogn og Fjordane, har av landets høyeste nettleie selv om kundene er lokalisert rett ved kraftproduksjonen, mens den er som billigst i områder, som i Oslo, nær sagt uten kraftproduksjon. Dette er en åpenbar systemfeil politikerne ikke lengre kan godta. 

Faktum er følgende, hovedårsaken til høyere nettleie i enkelte områder i landet henger først og fremst sammen med at det er færre kunder å fordele regningen på og krevende topografiske forhold.

Fusjoner er ikke løsningen

Når det gjelder både DN og Konkurransetilsynets tilnærming til at vi bør ha færre nettselskaper i Norge, så vil jeg her begrense meg til følgende: 

Fusjoner er et eieranliggende der eierene må legge en rekke spørsmål i potten, før en eventuelt tar en slik beslutning. Det vil være spørsmål om de vil få en mer effektiv drift, betydningen av lokal tilstedeværelse, beredskap, hensynet til arbeidsplasser, evnen til å følge med i den digitale utviklingen og selvfølgelig hva vil kunden eventuelt spare i nettleie om det blir en fusjon mellom to eller flere selskaper?  Alle disse spørsmålene og en rekke andre må veies for og imot selskapenes valg i fremtiden. Og jeg kan love DN og Konkurransetilsynet at disse hensyn veies jevnlig i styrerommene til selskapene. 

Tull med tall

DN og Konkurransetilsynet trekker frem en rapport fra februar i fjor der det fremkommer at strømkundene kan spare 2,6 milliarder kroner med en kombinasjon av digitalisering og en halvering av landets nettselskaper. Men rapporten forteller at halvparten av summen, dvs 1,3 milliarder er henført digitalisering, hvilket ikke har noen sammenheng med antall selskaper å gjøre, så sier den også at resten dvs de neste 1,3 milliarder kan tas ut gjennom samarbeid, men at dette vil ta lengre tid. Og det er nettopp det selskapene gjør, de samarbeider.  De samarbeider om innkjøp og det samarbeides om FOU og digitalisering blant annet. Antall nettselskaper i Norge er for øvrig ikke 124 som Konkurransetilsynet skriver – det er 102 selskaper i Norge med inntektsramme. 

Les Konkurransetilsynets høringssvar på lik nettleie her.

Les konkurransedirektørens kronikk om fusjoner i kraftbransjen her.

Les vår motkommentar i DN her.

16. januar 2020

Siste artikler

Få kraftnyheter direkte i din innboks!

. . . .
Din epost er registrert!

Mest leste artikler