None
Foto: Knut Lockert    
Leder

Underlig fra Energi Norge og Oslo Economics om likere nettleie

av Knut Lockert
27. september 2019
Det er flott at også andre nå kommer på banen med innspill om likere nettleie. Men Oslo Economics, dette var tynne greier - bokstavelig talt. Har dere virkelig satt dere inn i Distriktsenergis «effektivitetsmodell» eller var konklusjonen bestemt på forhånd?

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

Distriktsenergis modell for likere nettleie - Effektivitetsmodellen - er det brukt mye tid på av eksperter som jobber med nettrelaterte spørsmål hver dag. På oppdrag for Energi Norge har Oslo Economics utarbeidet et notat der de forsøker å punktere Effektivitetsmodellen.  Premissene som anføres er ikke bare underlige, men direkte feil. 

Ikke dette politikerne vil ha

Likevel, det mest oppsiktsvekkende er at Energi Norge lener seg på rapporten og bruker denne til å undergrave det som både Regjering og Storting tydelig har gått inn for: nettleien skal utjevnes så det monner mellom by og land. Politikerne vil ha en utjevning som reelt sett gir lavere tariffer i utsatte områder med få kunder, og med utfordrende klimatiske og topografiske forhold.

Selskapene er ikke sammenlignbare når vi snakker størrelsen på nettleien

Oslo Economics tar den teoretiske tilnærmingen til en utjevningsordning. De forteller oss at utjevning av nettleie per definisjon svekker sammenhengen mellom nettselskapets og kundens kostnader. Dermed svekker det også nettselskapet og deres eieres insentiver til kostnadseffektivisering og effektiviserende omstruktureringer. Ja det står det nok i læreboka. Men det passer jo ikke her. For de har glemt at premissen treffer først når selskapene er sammenlignbare. 

La meg gi et eksempel:  Hafslund har 59 kunder pr. kilometer høyspentnett, Sogn og Fjordane Energi har 17 kunder pr. kilometer høyspentnett og Nord-Salten Kraft har 8. Nord-Salten Kraft er paradoksalt nok også ett av landets mest effektive selskaper med nær landets høyeste nettleie. Uansett hvor effektive de måtte være i Sogn og Fjordane og i Nord Salten vil de aldri være i nærheten av Hafslunds nettleie. Enkelt, sant og brutalt, med mindre man gjennomfører en reell utjevning av tariffen.

Kostnader som ikke er påvirkbare

Det er også slik at nettleien ikke bare er knyttet til selskapets egne kostnader, men til også kostnader fra overliggende nett som nettselskapet ikke har anledning til å påvirke. Det er i praksis en større del av kostnadene som ikke er påvirkbare i nettselskapet enn de selskapet kan påvirke. Det er for eksempel slik at enkelte nettselskaper er direkte tilknyttet transmisjonsnettet, mens andre er tilknyttet transmisjonsnettet via ett eller to regionalnettselskaper.

Distriktsenergi har gjentatte ganger påvist at det er liten sammenheng mellom effektivitet til selskapene og størrelsen på tariffen. Vi stiller oss undrende til at Oslo Economics ikke ser ut til å ha fått med seg dette. Vi tør minne om at vi har svært effektive selskaper med høy tariff, som Nord-Salten og vi har mindre effektive selskaper med en lav tariff. 

Med vår modell blir det tilnærmet 100% sammenheng mellom selskapets effektivitet og størrelsen på tariffen. Hvordan er det mulig å hevde fra Oslo Economics at det svekker effektiviteten i selskapene? 

Med Effektivitetsmodellen blir det tilnærmet 100% sammenheng mellom selskapets effektivitet og størrelsen på nettleien. Hvordan klarer da Oslo Economics med Energi Norge på slep å hevde at modellen svekker effektiviteten i selskapene?

Det kan bare være to mulige svar på det spørsmålet: Enten forstår man ikke sammenhengen eller så vil man ikke forstå sammenhengen. Vi tror jo helst det siste. 

Kostnadene for nasjonens ønske om elektrifisering skal ikke ligge igjen lokalt

Det kanskje viktigste spørsmålet politikerne ønsker svar på via en nettutjevning er, hvordan løser vi det faktum at noen selskapers kunder tar kostnadene for nasjonen Norges ønske om økt elektrifisering? Det er slik at med ny produksjon, med batteribanker og elladere, så fordeles ikke disse kostnadene på AS Norge, men de ligger igjen lokalt. Effektivitetsmodellen løser denne utfordringen. Oslo Economics gjør det ikke.

Det foreslås andre muligheter for utjevning av nettleien

Rapporten tar også opp andre måter å utjevne nettleien på. Det er flott med alternativer. Vi er enige med Energi Norge i deres første alternativer om «effektivitetsmodellen» ikke gjennomføres. Innmatingstariffen fra underliggende regionalnett må ligge igjen der og ikke henføres sentralnettet som i dag. Dette har vi ment lenge. Og Statnett må ikke svekke K-faktoren. Dette har vært vår fanesak hva gjelder sentralnettariffen i årevis. Flott at Energi Norge er enige. 

På konferansen Kraft i Vest forteller Kroepelien i henhold til Europower at det å legge innmatingstariffen igjen lokalt "vil gi en mer rettferdig fordeling av inntektene, og løse problemene, blant annet her i Sogn og Fjordane, sa Kroepelien i sitt innlegg".  Basert på 2017-tall innebar innmatingen i regionalnettet en reduksjon på 1,13 øre/kWh i nettleie i Sogn og Fjordane.  Det er jo som ingenting å regne.  Vi anbefaler Energi Norge å ta en tur innom regnarket og se på dette igjen.  

Det er krevende med ordninger som er avhengig av statsbudsjettet

Oslo Economics fire hovedalternativer som de mener bør vurderes er alle finansieringsordninger som innebærer innhenting av midler over statsbudsjettet. Men da er man overlatt til politikken med en tidvis vanskelig uforutsigbarhet, og tiden for å be om penger i ett statsbudsjett der det fremover er forventet et stadig større gap mellom utgifter og inntekter vil bli svært krevende. Men en avgift vil om dette skulle ses nærmere på være å foretrekke framfor en årlig tildeling av en pott via uforutsigbare forhandlinger.  

Rapporten og Energi Norges brev tar også opp at tariffene skal være kostnadsreflektive og viser i den anledning til EUs regelverk. Da kan vi fortelle både Energi Norge og Oslo Economics at det kan de ta det helt med ro med. Vi tar anleggsbidrag i Norge. Det er det mest kostnadsreflektive tiltak vi har. Dessuten tør vi minne om at produsentene betaler det samme i innmatingstariff i dag i Norge og EU, og at det er ansett godt nok innenfor det samme regelverket med krav til kostnadsreflektive tariffer. For produsentene har vi tilnærmet like tariffer. Det som Energi Norge og Oslo Economics ikke mener bør komme norske forbrukere til gode.  

Det nevnes for øvrig at det ikke finnes sammenlignbare modeller.  Vi anbefaler en tur til Spania eller Italia.  I Spania et det mange nettselskaper der kundene møter den samme tariffen uavhengig av geografiske forskjeller. Og bare for å ha nevnt det, modellen er selvfølgelig ikke i veien for å benytte effekttariffer. 

Det er tid for endring

Vi tror bransjen må ta ansvar for en omfordeling eller tariffutjevning selv, om vi skal få dette til å fungere over tid. 

Kjernespørsmålet er likevel. Ønskes det er en reell utjevning av tariffen eller ønsker man det ikke. Vi ønsker en reell utjevning. Vi har et utmerket forslag til hvordan dette kan gjøres gjennom «effektivitetsmodellen». Glem heller ikke at vi er i ferd med å endre på en tariffmodell som ikke på noen måte representerer en god tariffmodell i Norge. Nå er det tid for endring og tid for en reell tariffutjevning der alle landets kunder kan tilbys en gjennomsnittstariff dersom nettselskapet er effektivt nok. 

Les hele rapporten fra Oslo Economics her. 

27.09.2019

Notat om alternativer for utjevning av nettleie fra Oslo Economics

Last ned (pdf)
27. september 2019