Det sier Claus Sonberg som er partner i analyse og rådgivningsselskapet Zynk, han er en av Norges mest anerkjente rådgivere og skal holde foredrag på Årskonferansen 2019. Sonberg skal snakke om hva som blir de viktigste sakene i lokalvalgkampen og hvilke trender som vil påvirke energibransjen mot 2025.
Zynk har tatt i bruk et big data-verktøy som de bruker til å teste budskap og predikere utvikling i samfunnet og blant forbrukere. Verktøyet heter Q-Ball og det bruker språkanalyse og en prediktiv algoritme for å fange opp holdninger, strømninger og tendenser i befolkningen, basert på store mengder data om hva som skrives på internett og i sosiale medier.
En partipolitisk revolusjon
- Man trenger kanskje ikke et big data verktøy for registrere at veiprising er et brennhett tema og at Bompengepartiet sender sjokkbølger inn i det politiske landskapet?
- Folkeaksjonen nei til bompenger (FNB) er i voldsom medvind og ifølge en helt ny meningsmåling er partiet faktisk blitt det største partiet i Bergen. Partiet fortsetter å stjele velgere fra de etablerte partiene og mye tyder på at vi her snakker om et jordskjelv i det norske partilandskapet, iallfall på kort sikt.
Det er ikke vanskelig for noen å registrere det som nå skjer. Men på årskonferansen vil jeg legge frem en fersk stordatanalyse som viser om de underliggende trendene - som har medvirket til FNB og til FNBs suksess - er tiltakende eller avtakende frem mot valget.
- Det er ikke ofte jeg tar ordet revolusjon i min munn når jeg analyserer norsk politikk, men dersom kraften i FNB holder fram til den 14. september vil det være en partipolitisk revolusjon i Norge. Uavhengig av om FNB er en døgnflue eller en vedvarende politisk bevegelse, er det ting som tyder på at vi vil se mer politisk aktivisme og ensakpartier i mange år fremover, sier Claus Sonberg til Distriktsenergi.no.
Gjennom Q-Ball har Zynk lenge registrert en underliggende skepsis til eliter og til liberalt demokrati kombinert med vilje til politisk engasjement. Disse underliggende trendene har gitt seg utslag i alt fra Bunadsgeriljaen på Møre, kampen mot vindmøller, at ungdommer over hele landet på samme dag går i protesttog for verdens klima - og nå altså FNB.
Et nytt fenomen
Er dette noe helt nytt, eller er det historien som gjentar seg?
- Vi må være klar over at dette er noe dramatisk nytt som vi nå opplever. Vi må 50 år tilbake til 70- og 80-tallet for å se en liknende mobilisering rundt enkeltsaker som Nei til atomvåpen, Nei til NATO, Abortsak, demonstrasjonene ved Stilla og annen vannkraftutbygging. Skal vi være svært historiske, var det kanskje kampen mot vannkraftutbygging som var først ute - faktisk så tidlig som på 60-tallet. Men som vi vet, ble mange av disse sakene gradvis tatt inn i og båret frem av de eksisterende politiske partiene - kanskje med unntak av nei til NATO-medlemskap hvor et nytt politisk parti så dagens lys, nemlig SF som etterhvert ble til SV, sier Sonberg.
- Zynk snakket om dette nye fenomenet på Arendalsuka i 2017, men den gang tok dere vel ikke så hardt i?
- Det er riktig observert. Trendene var tydelig dokumentert i vårt datamateriale, men vi skal være såpass ærlige at heller ikke vi tok helt inn over oss kraften i de underliggende trendene - i form av den politiske mobiliseringen som nå finner sted. Historien gjentar seg ikke, men det er interessant å se inn i trender som vi mener har kraft til å forme samfunnsutviklingen i årene fremover, sier Sonberg og trekker frem følgende trender:
• Klima og frykten for global oppvarming er blitt tatt opp av lokale strømninger blant annet i form av frykt for sviktende biomangfold
• Det nære og trygge er i vekst og i opposisjon til marked og globalisering. Vi ser at et etablert politisk parti som Senterpartiet profiterer på denne trenden
• Tech-clash; fra ukuelig fremtids-og teknologioptimisme brer det seg nå en frykt for at teknologien ikke bare gir økonomisk vekst og mer velstand, men faktisk truer folks jobber gjennom automatisering og robotisering.
Og til slutt fremhever han de to siste sentrale trendene;
• Skepsis til politiske institusjoner og eliter
• Vilje og motivasjon til engasjement og aktivisme
- Når det gjelder den siste trenden; Vilje og motivasjon til engasjement og aktivisme, spiller sosiale medier en viktig rolle og gjør det mye mindre ressurskrevende å vinne frem. Den høye delingsfrekvensen i sosiale medier gjør at FNB ikke trenger å bruke midler på annonsering for å vokse. For eksempel er halvparten av gruppemedlemmene til gruppen «NOK ER NOK» kommet til i løpet av de siste 30 dagene og til minimale kostnader, forteller Zynk-partneren.
Konsekvenser for energibransjen
- På tampen er det naturlig å spørre deg om disse trendene vil påvirke energibransjen mot 2025. Har du gjort deg noen oppfatninger her?
- Nå er jo viktige deler av norsk energipolitikk styrt fra sentralt myndighetshold. Men olje, gass, vind- og vannkraften befinner seg jo ikke i Oslo. Uten lokale energiverk og lokal folkelig aksept for å utnytte og ta i bruk energibærerne er det lite sentrale myndigheter kan gjøre. Vi lever i et demokrati - og dersom grasrota har sterke synspunkter som går imot den rådende politiske retningen, vil også den nasjonale energipolitiske agendaen bli påvirket. Vi ser det allerede med motstanden mot vindkraft. Folk sitter ikke bare og ergrer seg, de organiserer seg og mobiliserer til motstand. Tiden vil vise om lokal motstand mer radikalt vil påvirke politiske beslutninger og investeringsbeslutninger - men vi ser at regjeringen i større grad vil styre hvor i landet vindkraften etableres, og NVE har kommet langt med å definere der det ikke er aktuelt å etablere vindkraftverk. Også Kampen mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja skaper ny politikk - i en situasjon hvor Norge enda ikke har drevet frem nye næringer som kan erstatte inntektene- og de lokale ringvirkningene fra oljen.
- Acer og EUs tredje energimarkedspakke var jo ikke akkurat enkelt for Arbeiderpartiet. 120 Ap-ordførere slutter seg til opprøret og fylkeslag etter fylkeslag sa nei. Kan vi ser for oss at også denne saken kan mobilisere ensakspartier og grupper?
Byråets uttalte mål er å tilrettelegge for mer konkurransepreget og integrert kraftmarked i Europa. Det skal sørge for en effektiv kraftinfrastruktur, som skal tilrettelegge for fri flyt av strøm mellom landegrensene. Siden avreguleringen av kraftmarkedet tidlig på 90-tallet har dette vært gjennomgangstonen.
-I våre data ser vi trenden om det nære og trygge - som er i opposisjon til marked og globalisering. Det er klart det er mulig å vinne oppsutning dersom man kan spille på folks frykt for globalisering og frikonkurranse, avslutter Sonberg.
