None
Medlemmer

Vest-Telemark Kraftlag har meldt seg inn i Distriktsenergi

av Redaksjonen
13. mai 2019
Vest Telemark Kraftlag (VTK) har blitt medlem av Distriktsenergi. – Det er viktig for oss å være medlem av en organisasjon som jobber for sakene som er viktig for oss, og som har gjennomslag i arbeidet med å skape bedre rammevilkår.

Redaksjonen

Sammen med sine medlemmer av distriktsenergiverk vil Distriktsenergi bidra til å skape levende og aktive lokalsamfunn. Med nærhet, styrke og samarbeid kan hele landets kompetanse og ressurser tas i bruk.

Det sier VTKs administrerende direktør Ketil Kvaale.

VTK er eid av kommunene Fyresdal, Kviteseid, Seljord, Tokke, Vinje og Nissedal. Hovedkontoret er på Høydalsmo i Tokke kommune. VTK sysselsetter om lag 60 personer. VTK har forretningsområder innen kraftproduksjon, kraftomsetning, nett og bredbånd. VTK har 14 500 nettkunder, av disse er 6500 hytter, og det er bare et tidsspørsmål før VTK har flere hyttekunder enn fastboende. 

K-faktoren, inntekter i regionalnettet og sluttbrukermarkedet

-Hva er årsaken til at dere meldte dere inn i Distriktsenergi? 

Som et distriktsverk har vi felles interesser med de andre distriktsverkene. Jeg mener det derfor nå er viktig å være med i Distriktsenergi som jeg har registrert har jobba godt gjennom mange år, sier Kvaale.

-Hvilke konkrete saker er viktig for dere i VTK.

-Det er blant annet den såkalte K-faktoren til Statnett. Den gir en rabatt for forbruk bak produksjonspunkt siden vi avlaster sentralnett. Rabatten var tidligere god, men for noen år tilbake ble maksimal rabatt redusert til 50 prosent. Statnett ivrer hele tiden for å endre K-faktoren. De ønsker en modell som gir enda høyere nettleie for uttak til alminnelig forsyning i områder med produksjonsoverskudd. Dette betyr at kostnader flyttes fra by til distriktene og dette slår svært negativt ut for VTK og vil gi en kostnadsøkning på inntil 10 millioner kroner årlig. Dette er dårlig nytt for våre kunder og vil isolert sett bety en økning i nettleia på 7-8%. Det blir da enda dyrere å være forbruker i områder med mye produksjon og billigere i områder uten. Forstå det den som kan, sier Kvaale.

-Inntekter fra innmating i regionalnettet går i dag til Statnett. I vårt område er regionalnettet i stor grad dimensjonert for å overføre effekt fra kraftverkene til sentralnettet. Siden alle inntekter går til Statnett, er det alminnelig forbruk som må dekke alle kostnadene med dette nettet. Det er både ulogisk og urimelig, sier Kvaale. 

-Jeg har også i alle år kjempet mot dagens modell for formidling av spotkraft til sluttkunder, det såkalte sluttbrukermarkedet. Kundene betaler stadig mer i påslag og vi snakker nå om minst 5-6 øre i gjennomsnitt, noe som tilsvarer 4 milliarder kroner per pluss merverdiavgift. Dette er omtrent det alminnelig forsyning dekker av sentralnettkostnadene. Jeg mener denne konstruksjonen er i strid med §1 i Energiloven om rasjonalitet og er forbauset over at forbrukerorganisasjonene fortsatt aksepterer dette. 

De sakene jeg her har nevnt er alle eksempel på saker der EnergiNorge har stor sprik i sin medlemsmasse og der det lett blir slik at «makta rår». VTK har innsett av vi trenger forkjempere som Distriktsenergi, og jeg mener at med Knut Lockert i spissen gjøre Distriktsenergi en veldig god og viktig jobb for oss, sier Kvaale. 

Hjørnesteinsbedrift

Distriktverkene er en viktige samfunnsaktører. Verdien som distriktverkene representerer for lokalsamfunnet er betydelig gjennom sysselsetting, kommuneskatt og kjøp av tjenester og varer lokalt. Ikke minst bidrar distriktverkene med overskudd til eierkommunene og til sponsing av kultur og lokalt idrettsliv.

-VTK er en viktig bedrift for lokalsamfunnene i Vest-Telemark. Selskapet er en hjørnesteinsbedrift i Vest-Telemark. VTK har gitt sine eiere et utbytte på nesten 400 millioner kroner de siste 15 årene. I 2018 hadde VTK et overskudd etter skatt på ca 50 mill.kr. Omtrent halvparten av dette går til eierkommunene, forteller Kvaale. 

NoneHjørnesteinsbedrift: VTK har til enhver tid 5-6 lærlinger inne    

Les også: Distriktsenergiverkene bidrar med 8 milliarder kroner til lokalsamfunnet hvert år

Høy effektivitet og driftsregularitet

VTK et selskap som er veldrevet, og kan skilte med å være blant de mest effektive i Norge. VTK sin effektivitetscore i NVEs målinger i 2017 var på hele 104 prosent, og i 2018 var den 103 prosent. Dette plasserer VTK blant de 20 mest effektive og veldrevne nettselskapene i Norge. Gjennomsnittet for alle nettselskapene i Norge er 100 prosent.

 – Man trenger ikke å være en nettgigant for å være effektiv, sier Kvaale.

-Vi har som mål å holde oss på denne effektivitetsscoren. Det er viktig for å oppnå en avkastning på nettkapitalen som sikrer finasiering av nødvendige investeringer. Mye av dagens høyspentnett ble bygd på ut på 50-og 60-tallet og behovet for fornying og vedlikehold øker, sier han. 

Driftsregulariteten i VTK er svært høy og ligger på 99,97 prosent noe som tilsvarer ca 3 timer uten strøm. - En utbygging av fjernstyring som reduserer omkoblingstiden ved feilretting og flinke og motiverte ansatte er hovedårsakene til den høye driftsregulariteten, forteller Kvaale. 

NoneVTK sitt linjenett kan ha tøffe utfordringer. Til tross for det er driftsregulariteten i VTK svært høy.    

Alle får fiber 

VTK eier 40 prosent av Telefiber AS som har 5 ansatte. VTK sin rolle er å eie, bygge og drive stamnett og aksessnett. Telefiber leier fibernettet i Vest-Telemark, Rauland og Hjartdal og leverer innholdstjenester (Altibox) til over 4000 kunder. Avstandene mellom kundene er stor og fiber legges i krevende terreng, så investeringskostnadene blir store. Like fullt vil snart alle få fiber. 

-Vi startet med å tilby strøm- og nettkundene våre fiber i 2003. De 15 årene som har gått siden oppstarten har vi investert omlag 120 millioner kroner på fiber, og i løpet 2020 vil nesten alle fastboende i Vest-Telemark få mulighet for å koble seg på vår fiberløsning. Dette er kostbart og heldigvis er vi godt hjulpet av kommunene som er flinke til å støtte opp om og legge til rette for arbeidet vi gjør for distriktene, sier Ketil Kvaale.

Kraftproduksjon

VTK ble stiftet i 1940 for å bygge ut kraftproduksjon og linjenett, noe området ikke hadde fra før. Kraftproduksjon ble realisert gjennom utbyggingen av Skafså Kraftverk sammen med Norsk Hydro omkring 1950. Etter dette har VTK vært engasjert i flere prosjekt og har i dag ca 260 GWh egenprodusert kraft. Siste tilskudd er et småkraftverk i Nissedal på 4 GWh og som blir satt i drift i disse dager.

-Kraftproduksjonen utgjør ca halvparten av vår verdiskaping og vi har flere prosjekter på gang, sier Kvaale.

 

13. mai 2019