None
Foto: NVE    

Slik kan Norge bli et elektrisk samfunn

av Redaksjonen
10. april 2019
Bare halvparten av energibruken i Norge er elektrisk. Norge har potensial til å bli et elektrisk samfunn, der all fossil energi byttes ut med fornybare kilder. Statnett lanserer nå en rapport som viser hvordan Norge kan elektrifiseres ved at 40 TWh fornybar kraft erstatter 95 TWh fossil energi.

Redaksjonen

Sammen med sine medlemmer av distriktsenergiverk vil Distriktsenergi bidra til å skape levende og aktive lokalsamfunn. Med nærhet, styrke og samarbeid kan hele landets kompetanse og ressurser tas i bruk.

Det er særlig innen transport og industri det største potensialet ligger. Utviklingen gi små konsekvenser for transmisjonsnettet, mens utfordringene vil være større i distribusjonsnettene.

- Selv om Norge er et av verdens mest elektrifiserte land er det fortsatt stort potensial til å erstatte bruk av fossile energikilder som olje, kull og gass ytterligere. Dette vil gi store besparelser i energibruken og en samlet reduksjon i norske klimagassutslipp på rundt 25 millioner tonn CO2-ekvivalenter, sier Auke Lont, konsernsjef i Statnett.

Elektrifisering gir store energibesparelser

Elektrifisering er en viktig del av det grønne skiftet. FNs klimapanel (IPCC) og mange analysemiljøer mener at elektrifisering er et sentralt virkemiddel for å redusere CO2-utslipp i energisektoren. Elektrisitet er i seg selv en utslippsfri energibærer, og den norske kraftproduksjonen er tilnærmet utslippsfri. Samtidig er bruk av elektrisitet langt mer energieffektivt enn fossil energibruk. Statnetts estimater tilsier at overgang til elektrisitet der dette er mulig vil bety at 40 TWh fornybar kraft erstatter 95 TWh fossil, altså mer enn en halvering av energibruken. Konvertering fra fossil til elektrisk energi gir altså betydelige reduksjoner i primær energibruk på grunn av forskjellene i virkningsgrad.

- Elektrifisering av forbruket er altså ikke bare en overgang fra fossil til fornybar energibruk, det gir også betydelig energieffektivisering, sier Lont.

Rundt halvparten av primær energibruk i Norge er allerede elektrisk. Å erstatte dagens fossile energibruk vil kunne gi 30-50 TWh nytt kraftforbruk i scenarioet Statnett kaller Omfattende elektrifisering. Dette tilsvarer ca. 20-40 % økning fra dagens nivå. Store deler av dette kan komme innen 2040 med en aktiv politikk som tilrettelegger for elektrifisering innen både transport og industri, inkludert petroleum, står det i rapporten. 

Størst potensiale innen transport og industri

Statnett har i sin analyse sett på hva som må til innenfor ulike sektorer for å skifte ut fossil energibruk med elektrisitet. Det er særlig innen transport og industri det største potensialet ligger. Transport og industri står for de klart største delene av norsk fossil energibruk og klimagassutslipp. 

- En storstilt elektrifisering av bilparken og andre kjøretøy har bare så vidt kommet i gang. I tillegg kommer et skifte fra bruk av fossilt til strøm i industrien, inkludert innen olje- og gassutvinning, forteller Vegard Holmefjord som er analytiker i Statnett.

Dersom alle 2,7 millioner norske personbiler blir erstattet med rene elbiler vil dette gi et kraftforbruk på rundt 6,5 TWh. Dette forutsetter at gjennomsnittsbilen kjører 12 000 kilometer årlig og bruker 0,2 kWh/km. Forbrenningsmotorer i personbiler har normalt en virkningsgrad på mellom 25 og 40 %, der nye dieselmotorer er mest effektive. - Selv med nett-tap, ladetap, batteritap og tap i elmotoren vil energibruken i en elbil være under halvparten av en tilsvarende bil med forbrenningsmotor. Med andre ord vil en overgang til elektriske biler gi mer enn en halvering av den norske primære energibruken forteller Holmefjord. 

Rapporten viser derimot at det er lite å hente innen byggsektoren, siden Norge allerede bruker fornybare kilder til nesten all oppvarming av bygg.

Må øke fornybar kraftproduksjon

For at økt norsk forbruk av strøm skal gi de utslippskuttene som rapporten viser, er det behov for en tilsvarende økning i fornybar kraftproduksjon. Det er nå lønnsomt å bygge ut vindkraft uten subsidier i Norge. Økningen kan også komme fra andre kilder, som vannkraft og til dels solkraft, står det i rapporten. 

Med alle investeringsbeslutningene som nå er tatt ser vi at norsk vindkraftproduksjon vil firedoble seg i løpet av tre år, og bidra til å dekke nytt forbruk som vil komme gjennom elektrifisering. Nytt forbruk vil over tid også gi økonomisk grunnlag for ytterligere utbygging, står det å lese i rapporten. 

Konsekvensene for kraftnettet

-En utvikling slik vi skisserer i scenarioet omfattende elektrifisering vil trolig gi moderate konsekvenser for transmisjonsnettet. Dette skyldes både god geografisk spredning på det nye forbruket og at utviklingen skjer over tid. Utfordringene vil være større i distribusjonsnettene, der elektrifiseringen vil bidra til å fremskynde flere investeringer og føre til oppgraderinger lokalt, sier Holmefjord. 

Lokale begrensninger i distribusjonsnett og utjevning av lokale effekttopper fører til at effektutfordringene ikke får like store konsekvenser på høyere spenningsnivå. Det betyr ikke at det alltid er plass til nytt forbruk i transmisjonsnettet uten noen form for nett-tiltak. Økt kraftforbruk fra industri og petroleumsvirksomhet vil ofte kreve lokale og i noen tilfeller mer regionale oppgraderinger i transmisjonsnettet. Dette innebærer investeringer i både stasjoner og ledninger, står det i rapporten. 

-Hvordan dette forbruksveksten er fordelt over året, og særlig hvordan effektbruken i topplast ser ut, er av stor betydning for nettbehovet. For eksempel vil nettoppgradering være nødvendig tidligere hvis alle hurtiglader samtidig enn hvis lading kun foregår om natten eller i perioder med stort kraftoverskudd. Elektrifisering gir et økt tilbud av forbrukerfleksibilitet, for eksempel fra elbiler som kan styre lading etter prissignaler eller skip på landstrøm som har aggregatreserver om bord. Disse egenskapene kan utsette nettoppgraderinger, sier Holmefjord. 

Hydrogen kan gi nullutslipp

I tillegg til de 30-50 TWh som gir omfattende elektrifisering, er det deler av industrien og tung- eller langdistansetransport der direkte elektrifisering vil være krevende å gjennomføre. Skal norsk energibruk ha nullutslipp må dette løses i tillegg.

- Her er det mange mulige alternativer med nullutslippsløsninger som hydrogen, CCS og bioenergi. Dersom hydrogen produsert fra elektrolyse vinner frem vil dette medføre størst økning i kraftforbruket. Med vårt regnestykke gir dette ytterligere 40 TWh kraftforbruk, sier Vegard Holmefjord.

Kommer til årskonferansen

Auke Lont kommer til Baroniet Rosendal under Distriktsenergis årskonferanse der han vil prate mer om dette, og en rekke andre dagsaktuelle saker. Lont er en solid og kunnskapsrik foredragsholder som har gjestet årskonferansen i en årrekke. Vi gleder oss til å se han.

Les mer om Distriktsenergis årskonferanse her.

10. april 2019