None
Foto: Knut Lockert    

Agder Energis snøproblemer - den enes død den andres brød

av Knut Lockert
16. desember 2019
Agder Energis snøproblemer i 2018 medførte at selskapet gikk ned i effektivitet med 22% sammenlignet med året før. Når Agder Energi fikk metervis med tung snø og påfølgende store kostnader, gikk resten av bransjen opp i effektivitet i størrelsesorden 0,5% til 2,5%. Dette som en direkte konsekvens av Agder Energis utfordringer med de høyere makter.

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi og redaktør av Distriktsenergi.no. Knut er utdannet jurist og har lang erfaring fra bransjen. Blant annet har han jobbet i flere lederstillinger i Statnett og vært kommunikasjonsdirektør i Nord Pool.

DEA-reguleringen er det beste vi har for å regulere selskapene, og selskapenes effektivitet. Men reguleringen er sårbar og uansett hvor godt vi justerer på denne, blir det aldri en perfekt måling mellom selskapene. Agder Energis utfordringer synliggjør sårbarheten i modellen, der et selskaps utfordringer får direkte konsekvens inn i andre selskapers målte effektivitet. Flaks for de andre nettselskapene, da disse får en prosent eller to eller vel så det i økt effektivitet, rett i fanget uten å ha foretatt seg noe som helst. 

Selvfølgelig skal vi ha en Kile-ordning der hele ideen bak ordningen er at selskapene skal foreta de nødvendige og riktige investeringer for å unngå strømutfall og derigjennom unngå Kile-kostnader. Her skal man veie sannsynlighetene for utfall satt opp imot kostnadene ved investeringer for å unngå nettopp dette. 

Men vi har i hele Kile-ordningens levetid tatt til ordet for at hendelser det ikke er mulig å gardere seg mot, skal det heller ikke påløpe Kile-kostnader på. Så langt har vi snakket for døve ører. Det kan være en tiårs orkan eller det kan være feil produksjonsanlegg i andres nett som er årsaken til strømutfallet. Eller vanskelige og ekstraordinære kjøringer av nettet for avhjelp av vanskelig drift for naboen. Vi mener at det å la Kile-ordningen gjelde for denne type situasjoner må revurderes. Er det ikke slik at selskapene kan betale seg ut av situasjonen med å investere i nettet som alternativ til Kile-kostnaden, strider det mot hele ideen bak ordningen å la denne gjelde. 

Når det gjelder Agder Energis utfordringer har vi ingen mening om dette er så ekstraordinært at de burde vært unntatt. Men vi påpeker likevel at konsekvensene for resten av bransjen der alle andre selskaper løftes i effektivitet, grunnet forhold selskapene ikke påvirker selv, men grunnet Agder Energis elendige forhold til de høyere makter, gir noen underlige utslag i selskapenes effektivitetsberegninger. I jussen ville vi kalt det en tilfeldig fordel – og en tilfeldig fordel det premieres man sjelden for. På samme måte som at man i sin alminnelighet i ikke er erstatningspliktig for hendelser utenfor ens kontroll, nærmere bestemt force majeure. 

Kile-ordningen kan i tenkte tilfelle radere ut et selskap om den ikke benyttes med en viss grad av skjønn. Vi har eksempler på hvordan en orkan sneier grensen til et energiverk mens den gjør store skader hos naboen. Utfall som følge av orkanen, kan skyldes at selskapene ikke har gjort jobben sin med hensyn til riktige og nødvendige investeringer, men det også hende at orkanen ville ha slått ut nettet, uansett tiltak fra energiverket. Det bør ikke være flaks eller uflaks som avgjør et energiverks skjebne i slike hendelser. 

Vi mener at Kile-ordningen må opprettholdes, men en må se nærmere på forhold utenfor selskapenes kontroll som etter vårt skjønn ikke bør gi Kile-kostnader til nettselskapene.  

16. desember 2019